– Det blir kjempesnålt, sier Høghaug, forlagsredaktøren og litteraturviteren som også har skrevet mye litteraturkritikk. Nå kommer han selv til å studere avisenes bokspalter, for å se kritikken av sitt verk.

Heldigvis er det full rulle om dagen, i Høghaugs jobb som redaktør i det lille forlaget Bokvennen, og ikke mye tid til å tenke på mottakelsen av hans egen diktsamling «Fama» som kommer ut på Kolon forlag, en del av Gyldendal forlag men med selvstendig redaksjon.

Høghaugs scenario at boka kan bli forbigått i stillhet, er egentlig avkreftet allerede. Forventningene til debutanten er store. I Klassekampen ble «Fama» listet som et av bokhøstens høydepunkt, og Kolon forlag bruker på sin nettside karakteristikken storartet om debutantens diktsamling.

Høghaug hadde forøvrig fire dikt med i forlagets antologi «Gruppe 12» som kom ut tidligere i år.

Ryktets gudinne

Diktsamlingens tittel, «Fama», er hentet fra romersk mytologi, der Fama var ryktets gudinne. Fama var både fascinerende og skremmende, ifølge Høghaug.

– Jeg så at temaet rykter dukket opp igjen og igjen i diktene mine, og begynte å utvikle det. Rykter og sladder kan jo også sammenlignes med det å dikte; du bare dikter, finner på ting. Alt baserer seg på et vis på rykter. Når noe blir sagt kan en ikke vite om det stemmer eller ikke. Det pussige er at vi setter pris på en god fortelling, mens rykter er negativt. Men hvem kan skille det ene fra det andre, fabulerer Høghaug.

Dialekt og rytme

Leif Høghaug er oppvokst i Tingelstad, flyttet til Oslo som 19-åring og tilbake til Hadeland i en alder av 37. Sammen med kona Hilde og deres nye verdensborger, Asgeir Elias, bor han på bruket Høghaug, høyt og fritt øverst i Lynnebakka i Gran med et praktfullt utsyn over «Nordens Toscana».

Da han flyttet tilbake i fjor sommer, oppdaget han for alvor at han hadde en rik språklig erfaring han kunne bruke – hadelandsdialekta.

– Vi har et rikt og sammensatt språk, med et enormt vokabular, fastslår han.

Høghaug har en litt annen måte å skrive dialekta på, en muntlig tilnærming som får fram rytmen og musikken i språket. Når det vanligvis brukes apostrofer for å indikere en utelatt ending eller bokstav, mener han det indikerer et «ødelagt» bokmålsord. Derfor dropper han likegodt apostrofen og lar dialekta stå på egne bein. Han skriver også sammen ord for å understreke rytmen i språket.

– Å gå inn i hadelandsdialekta på denne måten, ble en oppdagelse, sier han.

Stoppe opp og undres

Da han var liten, hang Kulturuke-diktet av Jan Erik Vold på kjøkkenveggen hjemme, og Leif var fascinert av den rare ordleken. I voksen alder ser han på Vold som den aller største av Norges nålevende poeter. I tidlige tenår ble han nysgjerrig og fascinert av Terje Johanssens dikt.

– Jeg leste han og skjønte ingenting, men det var så flotte ord, så visuelt for øyet, sier han. Senere er Høghaug blitt en av Norges fremste Terje Johanssen-kjennere, og var i sommer med og startet Terje Johanssen-dagene i Gran, som vil bli videreført i en årlig litteraturfestival på Hadeland.

Både Johanssens fantastiske evne til å skape bilder, og Volds måte å bruke ord og språk på som kaster oss ut av det vante, har påvirket han.

Høghaug, som også er litteraturviter, ser den poetiske funksjon som når vi stopper opp og ser ordene som ord. Han trekker en parallell for å forklare:

– En frimerkesamler samler ikke frimerker for å sende en masse brev, men stopper opp og ser på hvert merke, løsrevet fra bruksfunksjonen. Poesien lykkes når vi stopper opp og undrer oss over ordene.

Lanseringsfest

28. august lanseres Høghaugs diktsamling «Fama» på Last Train i Oslo.

– Et godt hadelandssted, sier han fornøyd. Her har alle rockerne fra Hadeland samlet seg når de har flyttet inn til byen, og forhåpentligvis kommer også mange hadelendinger til boklanseringen, der det blir opplesning fra «Fama» ved poetene Torgeir Schjerven, Joanna Rzadkowska, Hilde Susan Jægtnes, Håkon Øverås og Høghaug selv.