Oskar Braathens skuespill fra 1925 skildrer arbeidermiljøet i Oslo, og retter et kritisk blikk mot kirkens talsmenn.

– På mange måter like aktuell i dag, sier prosjektleder Mari Lunder, som likevel poengterer at det er en lun og morsom komedie folk vil få se.

Både gamle travere og nye ansikter vil være å se på scenen om halvannen uke, på den første av i alt åtte forestillinger.

– Det er første gang vi i LURT setter opp et rent teaterstykke, og det er spennende og litt annerledes. Tidligere har vi hatt noen musikere å støtte oss på, nå står vi mer alene, forteller Lunder.

– Vi er likevel godt i rute. Teksten begynner å sitte bra, og skuespillerne har funnet sine rolletyper, forteller hun.

Klassiker fra nyrealismen

Den store barnedåpen er av mange ansett som den beste folkekomedien som er skrevet i Norge. Opprinnelig er den skrevet som en novelle i 1918, før den ble omskrevet for teater noen år senere.

Forfatteren var i hele sitt virke opptatt av realistiske skildringer, spesielt av fabrikkarbeidernes kår. Samfunnsproblemer som følge av den industrielle revolusjon ble skildret, og handlingen er ofte lagt til området rundt Akerselva.

I dette stykket er det statskirkas tjenere som står i fokus, og arbeiderfolkets hverdag, som ikke alltid gikk overens med kirkens lære. I 1931 ble stykket filmatisert, som første norske lydfilm.

Nye fjes

Ann Siri Opsahl Olsen er et av de nye fjesene på scenen, i hvert fall i LURT-sammenheng. Hun har nemlig vært aktiv mange år i Fagertun Barne- og ungdomsteater, og i Gran og Lunner Ungdomsteater.

– Det er veldig moro å være med, og litt annerledes enn jeg er vant til. Her er det orden, og vi er godt i rute, det er ikke alltid tilfelle når en gjeng med barn skal samkjøres, smiler hun.

– Jeg håper mange vil komme og se forestillingen. Det er mye fin humor, gode replikker, og litt moral, avslutter hun.

tips@hadeland.net