Norsk journalistikk - hva er godt og dårlig?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

InnsendtOrd og bilder er mektige våpen. Nordmenn er nyhetssultne, og vi henter våre daglige doser nyheter fra aviser, radio og fjernsyn. Fra tidligere år med fjernsynsmonopol og solide aviser, som ikke behøvde farge nyhetene for å få solgt, har vi vært vant med å stole på det vi har lest og hørt. Vi regnet jo med at fakta ble sjekket.

Men i dag finnes mange grunner til å la tvilen komme.

Noen få store medieselskaper eier store deler av nyhetsformidlingen, og bestemmer hva som skal vektlegges. Myndighetene legger ut nyheter de ønsker skal påvirke samfunnet og reklamefinansiert nyhetsformidling tilpasses firmaene som kjøper reklame.

Journalister kan være uærlige, uten å lyve kan man utelate nyheter og premiering av nyhetsscoop og bilder kan tøye grensene langt.

Hvordan kan en journalist være uavhengig og etterrettelig, når vedkommende skal være sikker på å få beholde sin jobb?

Falske nyheter dukker opp fra sterke interessegrupper, og nyheter plantes på riktig sted til riktig tid.

Kort sagt: Hva skal vi tro på?

Dette spørsmålet vil Knut Olav Åmås, ta for seg i Steinhuset den 7. november.

Knut Olav Åmås er direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Han var redaktør og kommentator i Aftenposten i nesten et tiår, og er i dag fast ekstern kommentator der. Han har også vært statssekretær i Kulturdepartementet og redaktør i Samtiden. Fra 2015 til 2017 ledet han arbeidet med en offentlig utredning (NOU) om det norske mediemangfoldet. Han har doktorgrad i medievitenskap og har utgitt 18 bøker.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags