– Jeg måtte dra det løs. Det luktet. Det er stusslig å finne dyret sitt slik, sier Fåvang-bonden, som har vel 200 søyer og lam på beite i sommer.

Det var hytteeieren som varslet om det døde lammet. Strangstadstuen ble oppringt fra landbrukskontoret, skriver avisen GD.

Flere hendelser

Hun er ikke den eneste som har opplevd å miste beitedyr som skader seg på menneskeskapte installasjoner i hytteområdene i Kvitfjell. Noen uker tidligere måtte en annen gardbruker reise ut til et lam som hadde viklet seg inn i et ulovlig oppsatt nettinggjerde. Denne gangen gikk det bra med lammet, men bonden har tidligere opplevde å måtte avlive dyr.

– Blir de stående i et trådgjerde kan de få sår, med flue og mark, sier bonden, som ikke ønsker å stå fram med navn.

Ragnhild Sperstad ved Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor opplever at problemet med ulovlige og potensielt farlige gjerder i hytteområdene ikke har avtatt, til tross for arbeidet som er gjort for å informere de siste årene. Nylig gjennomførte det lokale beitelaget tilsyn i hytteområdene. De fant 12 ulovlige gjerder.

– Strømtråd og nettinggjerder med og uten strøm er hovedproblemet. Særlig plastgjerder med rutenett. Dyrene kan vikle seg fast, og ofte er det ikke tilsyn med gjerdene, konstaterer hun.

Hendelsen der et lam satte seg fast mellom et boblebad og en mur, viser at også andre konstruksjoner kan være farlige for beitedyrene.

– Det er veldig viktig å ikke sette opp feller for dyrene. Det er ikke alltid sau kan rygge. Hvis den kan gå inn et sted, kan den bli sittende fast.

Netting ikke tillatt

Sperstad vet ikke om det er kunnskapsløshet eller mangel på strenge sanksjoner som gjør at hytteeiere setter opp ulovlige gjerder. Bestemmelsene i Ringebu er klare: Du kan sette opp 70 løpemeter gjerde, men det skal skje på en slik måte at beitedyr og vilt ikke kan komme til skade. Det er ikke tillatt å bruke verken nettinggjerder eller strømtråd.

– Vi har prøvd å informere om dette både gjennom Ringebuposten og hyttemagasiner, og i møtet med velforeninger, sier Ragnhild Sperstad.

Hun håper flere blir bevisste når de ser hva som kan bli konsekvensen.

Blant dyreeierne GD har snakket med, er det litt delte meninger om situasjonen er blitt verre eller bedre.

Leder for Vestsida beitelag, Øyvind Myhrsveen, opplever at problemet er økende.

– Vi får henvendelser om dyr som har satt seg fast rett som det er. Disse nettinggjerdene er rene fiskegarnet, sier beitelagslederen, som ikke ser noen enkel løsning på problemet.

– Det blir flere og flere hytter, og det er mye sau og ammeku i området. Det er vanskelig med både hytter og beitedyr. Jeg forstår inderlig vel at folk ikke vil ha møkk ved hytta og dyr som ligger på verandaen. Kanskje en burde gjerdet inn hele hytteområdet, sier han.

– Noen mener at folk som har betalt for ei hyttetomt bør prioriteres, og at beitedyrene må vike?

– Det forstår jeg. Men beiteretten står sterkt, og dyra har vært der lenge. Det finnes mye hamn i fjellet, men sauen er stedegen, og er ofte vanskelig å flytte. Og så er det mye fristende, ferskt gras ved hyttene.

Myhrsveen opplyser at beitelaget slipper rundt 5.300 dyr på vestsida. Han regner med at rundt 3.000 sau går i hytteområdene i Kvitfjell.

– Hyttefolkene er flinke til å varsle hvis de finner skadde dyr, og det takker vi dem for, sier Øyvind Myhrsveen, som legger til at løse hunder er et vel så stort problem.

– Hvis en hun jager ei voksen søye noen hundre meter i sommervarmen, legger søya seg ned og dør. Det er for mange som ikke har hundene i bånd, sier han.

– Mange er uvitende

Aud Strangstadstuen mener det er viktig å spre mer kunnskap, slik at hytteeiere ser farer som kan oppstå. Hun påpeker at sauen er nysgjerrig og går borti alle steder.

– Klandrer du hytteeieren for at lammet satte seg fast?

– Dette er vanskelig. Mange er uvitende og ser ikke at ting kan bli et problem. Kanskje dette er noe kommunen må sjekke.

– Finnes det er alternativ til beiting i Kvitfjell?

– Du kan ikke bare flytte dyrene. De er vant til å gå her. Sauen var her først. De som kjøper hyttetomt må være informert om at det er beitedyr i området.

Eieren av hytta der lammet satte seg fast, opplyser til GD at han tidligere hadde gjerde rundt hytta, men ble pålagt å fjerne dette.

En skigard rundt hytta ville forhindret dette, skriver han i en sms. Han legger til at det var kun 10 cm åpning mellom boblebadet og murveggen, og at lammet på merkelig vis hadde klemt seg mellom.