Trivs i åpne landskap

Kulturlandskap: Andreas Høiby, leder i Lunner bondelag, og Thorstein Hensrud, leder i Jevnaker bondelag midt i kulturlandskapet på Hensruds gard Søndre Greftegreff i Østre Jevnaker. Her er det hustufter og gravhauger fra vikingtida, og landskapet holdes åpent ved beiting.

Kulturlandskap: Andreas Høiby, leder i Lunner bondelag, og Thorstein Hensrud, leder i Jevnaker bondelag midt i kulturlandskapet på Hensruds gard Søndre Greftegreff i Østre Jevnaker. Her er det hustufter og gravhauger fra vikingtida, og landskapet holdes åpent ved beiting.

Artikkelen er over 3 år gammel

Det bølgende kulturlandskapet på Hadeland er viden kjent, og blir ofte kalt «Nordens Toscana».

DEL

Det vil bondelagene på Hadeland sikre også for framtida, og peker på at landbruket har en stor rolle her. Bondelagene har i år en fellesstand på Hadelandsmessa der de profilerer produksjon av rein og kortreist mat til glede for forbrukerne, og pleie og vedlikehold av det vakre kulturlandskapet på Hadeland, til glede for innbyggerne.

Vi møter lederne i Lunner og Jevnaker bondelag, henholdsvis Andreas Høiby og Thorstein Hensrud, på sistnevntes gard Søndre Greftegreff i Østre Jevnaker. Her har Hensrud ca. 50 ammekuer, og med ungdyr ca. 130 dyr. Om sommeren beiter dyra både i Nordmarka og hjemme på garden. Dermed er de både med på å gjøre en jobb til glede for skogbrukere og turfolk i Nordmarka, og de holder kulturlandskapet på Søndre Greftegreff i hevd med beiting. På en rusletur rundt på garden får vi se både hustufter og gravhauger fra vikingtida, og en flott utsikt over Jevnaker. Uten beiting kunne det fort grodd igjen med krattskog.

– Aktivt jordbruk er det som vedlikeholder kulturlandskapet. Å importerer kjøtt fra Brasil, er ikke med på å holde kulturlandskapet oppe, fastslår bondelagslederne.

Fått drahjelp

De mener landbruket har en stor oppgave i å vise hva de driver med til resten av samfunnet.

– Vi har en følelse av at bøndene er litt mer verdsatt i dag enn de var en periode. Mens fokuset til media var billigst mulig mat, har ting snudd. Forbrukeren er villig til å betale når en veit litt av historien bak maten. Vi har også fått drahjelp av kokker og bloggere til å verdsette norsk og kortreist mat, sier bondelagslederne og trekker blant annet fram at Norge er et av landene som bruker minst antibiotika på husdyr.

Landbruket på Hadeland har hele spekteret, fra de store produsenter til de minste, en viktig kombinasjon, mener de.

– Det er et veldig aktivt husdyrmiljø, og grasproduksjon har økt. Det vi trenger å snu litt, er å få mer kornproduksjon. Det er også lite av grønnsaker som dyrkes på Hadeland, påpeker de.

Landbruket på Hadeland har gode forutsetninger, og et jordsmonn som blant annet er som skapt for kerrs pink-poteter, ifølge Hensrud og Høiby. De trekker også fram at det har kommet en del lokal foredling av kjøtt, frukt og bær, og berømmer pionerene som har dratt dette i gang.

Jobber langsiktig

På messa vil de male korn, det blir diverse smaksprøver, og de vil fokusere på resultatene av norsk landbruk.

– Vi i landbruket er jo bare forvaltere av ressursene en periode. Men det er ganske varig og langsiktig det vi driver med. Vi vil gi folk flest mer innsikt i landbruk og matproduksjon og «biproduktet» som følger: kulturlandskapet. Vi har et fenomenalt kulturlandskap, og hvis vi vedlikeholder det, gjør vi en kjempejobb, sier de.

Artikkeltags