Det er de samme lokale kapasitetene på Hadeland som sentrale politikere har skrytt opp på den nasjonale biospydspissen i Norge, som nå er i harnisk over de samme politikerne. Regjeringen, og Arbeiderpartiet spesielt, har en holdning til utviklingsarbeid innenfor grønn energi som kan gi negative ringvirkninger av uante dimensjoner.

Oljeindustrien må ha et ekstremt godt grep om Arbeiderpartiet. At finansministeren argumenterer med at det er fornuftig å øke avgiftsnivået for biodiesel er for så vidt ingen bombe, men at han ikke har medlemmer i regjeringen som ser problemene det medfører er overraskende. Det er bare et snaut år siden miljøvernministeren solte seg i glansen av biodieselfabrikken til Uniol i Fredrikstad. Åpningen av det anlegget markerte ikke bare starten på norsk storskalaproduksjon. Det markerte også en milepæl i forhold til investorers holdninger til grønn energi.

Når Arbeiderpartiet nå tviholder på forslaget om å pålegge avgift på biodiesel, sparker de effektivt beina under mye. En ting er fabrikken i Fredrikstad, men beslutningen har langt større konsekvenser. Store lastebileiere som distributører og Posten, jobber med overgang til biodiesel, fordi det er mer miljøvennlig, og billigere. Det samme gjør store busselskap. Uten et økonomisk insentiv, er grunnlaget for dette så godt som borte.

Verre er det kanskje hva det betyr i forhold til rammevilkårene for grønn energi i Norge. Dette er på mange områder pionervirksomhet, preget av betydelig risiko. Å få tak i risikovillig kapital er vanskelig nok for dem som har en god, grønn idé. Nå kan det bli mye vanskeligere, for om Arbeiderpartiet vinner fram, demonstrerer de at rammevilkårene for grønne energi er uforutsigbare, og at regjeringens ord den ene dagen ikke til å stole på den neste.

Jo da, finansministeren har rett. Alle biler sliter på veger og er involvert i ulykker. Det koster samfunnet store summer. Samtidig er det slik at om Norge har ambisjoner om å redusere klimautslippene, må vi tørre å satse, også på det som kanskje ikke er hele svaret alene. Hvis ikke, vil vi fortsette å velge det som er enklest og billigst, nemlig olje fra Nordsjøen. Det løser ingen miljøproblemer.

Heldigvis er det slik at det er flertallet som bestemmer, også i Stortinget. Der får vi håpe at uavhengig klokskap fortsatt lever, når statsbudsjettet kommer til behandling før nyttår. Dagens biodiesel er ikke svaret på alt, og trolig blir det utviklet videre, og erstattet av enda mer miljøvennlig drivstoff seinere. Forutsetningen er at den grønne energinæringen får fortsette sitt utviklingsarbeid. Det forutsetter forutsigbarhet i rammevilkårene, og tilgang til risikovillig kapital. Regjeringen bidrar definitivt ikke ved å gjøre helomvending ifra en måned til en annen.

Å få tak i risikovillig ­kapital er vanskelig nok for dem som har en god, grønn idé. Nå kan det bli mye vanskeligere.