«Avlesningen viser et unormalt høyt forbruk. Vennligst bekreft korrekt avlesning.» At det har vært kaldt lenge kommer til å synes godt på den kommende strømregningen.

Det er store temperaturforskjeller, avhengig av hvor høyt eller lavt man oppholder seg i terrenget. Randsfjorden er i ferd med å bli islagt, og dermed forsvinner snart det isolerende teppet de som bor nær den, har vært velsignet med. I bunnen av Viggadalen har temperaturen stabilisert seg rundt og under 30 minusgrader. Selv de mest innbitte av oss må konstatere at verden ikke kan gå helt som normalt. Det er rett og slett så kaldt at fysiske lover overtar.

Vedselgere i Innlandet melder om slunkne lagre, og enkelte har gått helt tom. Vi som privatpersoner gjør det vi kan for å finne alternative oppvarmingskilder. Vi må innrømme at vi ikke er forberedt på slik langvarig sprengkulde. Vi får håpe at gamle værtegn ikke stemmer. Det er de som sier at været slik det er på trettende dag fra jul, viser hvordan de neste 13 ukene blir. Da blir det i så fall fryktelig kaldt veldig lenge. For trettendedagen var onsdag 6. januar, dagen det ble målt 35 kuldegrader i Midtre Morstadgutua i Gran.

Noen kan gni seg i hendene over kulda, som akkurat nå preger både Europa og Nord-Amerika. Kulda fører til stadig nye forbruksrekorder for både elektrisk kraft og fyringsolje. Med økt etterspørsel følger økte priser, og av dem som håver inn på dette er oljeprodusenten den norske stat. Den økte oljeprisen gir 50 millioner ekstra i statskassa hver dag. Også lokale, og andre nasjonale strømprodusenter kan titte fornøyd på taksameteret. Nå stiger nemlig kraftprisen igjen. Dermed er det vi forbrukere som får regningen.

En tankevekker er Småtjern naturbarnehage vi kunne lese om på onsdag. Her koser ungene seg ute. Når de fryser, går de inn og varmer seg. De frykter verken kulde eller kraftpriser. De er forberedt på norsk klima, og de fyrer med ved.

Vi må fri oss fra tradisjonelle oppvarmingsformer som olje og strøm. Vi må sette fart i utviklingen av et varmeenergimarked. Privat kan vi bruke de iskalde erfaringene vi i øyeblikket høster til å legge planer for framtidig oppvarming. Hvilke muligheter har vi for å redusere sårbarhet og klimapåvirkning i egen oppvarming?

Rent samfunnsmessig må de grønne klimakommunene fortsette å sette kraft bak arbeidet med nær- og fjernvarmesystemer. Her ligger framtiden og stordriftsfordelene. I det interessante utviklingsprosjektet på Harestua må det bli en bærende del.

Vi må innrømme at vi ikke er forberedt på slik langvarig sprengkulde.