Det var vonde minner som ble vekket til live for oss hadelendinger tirsdag ettermiddag og kveld. Med brannen i Grymyr kirke friskt i minne, var det vondt å se nok en kirke bli flammenes rov, denne gangen i Hønefoss.

Våre kirker er kanskje bare fullsatt på julaften, men folks reaksjoner ved kirkebranner viser hvor tett vi er knyttet til Den norske kirke, og det lokale kirkebygget. Vi snakker om kirken vår, og det er ikke tilfeldig. Selv om vi kanskje ikke frekventerer den så ofte, har vi en kirke som er vår.

I det kristne Norge er livssyklusen vår tett knyttet opp mot kirken. De fleste både døpes og konfirmeres der viktige milepæler i livet som feires høytidelig med familie og venner. Siden kommer gjerne bryllup, og til slutt begravelse. Selv de som ikke regner seg som troende kristne, har respekt for kirken og det den står for.

Når kirken brenner, er det dermed ikke bare et bygg som brenner. Det er en bauta i livene våre. Det er et landemerke i nabolaget. Det er et bygg vi har knyttet noen av våre største og viktigste minner til. Derfor er det ikke rart at mange gråter når kirken totalt ødelegges, slik det skjedde på Grymyr i 1999, og i Hønefoss på tirsdag.

Det var en periode vi opplevde at en del kirkebranner ble påsatt av vandaler som ønsket å skade kirken og den kristne tro. Paradoksalt nok fører slike branner til det motsatte. Ja, sorgen over å miste noe kjært er stor, men når kirken gjenreises, virker det både samlende og styrkende på nærmiljøene og den aktiviteten kirken har der.

Nå er det heldigvis ingenting som tyder på at brannen var påsatt. Det etterforskes etter teorien om at oppussingsarbeidene som foregikk, kan være årsaken. Det er tragisk at installasjonen av brannvarslingsanlegg skulle vært foretatt på mandag, men ble utsatt til torsdag. Om det ikke kunne hindret brannen, kunne det ha begrenset omfanget.

Som vi kan lese i dag, er heldigvis våre lokale kirker godt sikret med brannvarslingsanlegg, men det er en påminnelse om hvor sårbare slike gamle bygninger er. Kanskje er det også en påminnelse om hvor mye kirken betyr for oss, også for dem som ikke frekventerer den så ofte.

Våre tanker går til hønefossingene som nå har mistet sin kirke. Det er en ulykkelig situasjon, men nå må blikket rettes framover og mot gjenreisingen. Håpet er at de får oppleve den samlende effekten denne prosessen har hatt for andre som har opplevd det samme. Innbyggerne i Hønefoss vil aldri få tilbake sin nesten 150 år gamle kirke, men forhåpentligvis får de et nytt og forsterket samlingspunkt i lokalsamfunnet. Nye Hønefoss kirke kan vokse forsterket opp av asken.

Nye Hønefoss kirke kan vokse forsterket opp av asken.