Det er flere enn Svein Myrdal, som Hadeland skrev om på mandag, som har klødd seg i hodet over gangfeltene som nå er fjernet. Eksempler finnes på riksveg 4 både ved Wøien og Volla. Infrastrukturen med fortau og gangfelt er der fortsatt, men nå er fotgjengerovergangens hvite striper fjernet. Skal de males opp igjen, eller hva skjer?

De fleste som ferdes langs riksveg 4 gjør det ofte. De kjenner vegen godt. De vet hva fartsgrensene er de enkelte steder på strekningen, de kjenner fartsdumper, rundkjøringer, og de kjenner fotgjengerovergangene. Det blir litt rutine av det. Nå må rutinene endres, siden det ikke er dem, men fotgjengerne som er ansvarlig for å krysse sikkert der de gående før hadde retten på sin side. Ikke nok med det, men Statens vegvesen mener det ikke er behov for gangfelt på de aktuelle plassene, da det er så få krysninger der.

Det er mulig at dette ser veldig fornuftig ut bak et skrivebord et sted, men i praksis oppleves dette annerledes. Krysningspunktene er svært tydelige på både Volla og Wøien. Det er åpenbart at krysningspunktet er klart avgrenset, da fortau og gangveg slutter på den ene siden av vegen, og fortsetter på den andre.

Statens vegvesen har åpenbart mistet troen på at de greier å få bilistene til å følge trafikkreglene, så nå setter de sin lit til de gående. At det gjør krysningspunktene, som Statens vegvesen selv har lagt opp til, sikrere av den grunn, ser muligens også fornuftig ut bak et skrivebord. Hva det betyr i praksis er langt mer interessant.

Vegvesenet har et vektig poeng i forhold til fart og fotgjengerpåkjørsler. Kjører en bil i 60 kilometer i timen når den treffer en fotgjenger, er det trolig ensbetydende med en dødsulykke. Det poenget står like godt i dag, hvor fartsgrensa fortsatt er 60. Forskjellen nå er at ansvaret i hovedsak er overført fra bilist til fotgjenger. Konsekvensen er dessverre fortsatt en tragisk dødsulykke.

Det er en fallitterklæring fra Statens vegvesen sin side når de nå fjerner fotgjengeroverganger. De har mistet troen på at bilistene har respekt for skilting og merking. Det kan være fornuftig å fjerne etablerte overganger dersom de ikke lenger er hensiktsmessige, men da kan ikke hele infrastrukturen stå igjen. Det skaper bare usikkerhet, utrygghet, og trafikkfarlige situasjoner.

Kvalitet koster for mye?

Gjør døren høy, gjør porten vid, lyder en salme. I Lunner er ikke dette, men terskelen problemet. Dette er et klassisk dilemma. Lunner vil det beste for konfirmantundervisningen, men prisen det innebærer skaper forskjeller fordi ikke alle har økonomi til å delta. Det blir feil. Kirken skal være for alle, uavhengig av den enkeltes økonomi.

Statens vegvesen har åpenbart mistet troen på at de greier å få bilistene til å følge trafikkreglene, så nå setter de sin lit til de gående.