Vi er i overskuelig framtid avhengig av bil her på Hadeland. Avhengig av at vi kjøper og bruker bil er visst regjeringen også, for nå er det et problem at så mange kjøper små og miljøvennlige biler. Med begrunnelse i at staten trenger penger for å drifte barnehager, helse og omsorg, varsles nå både avgiftsøkninger og luksusskatt for biler.

Bakgrunnen for endringene er ifølge leder i finanskomiteen, Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen, at avgiftsinntektene fra bil er hele 3,8 milliarder kroner lavere hittil i år, sammenliknet med i fjor. Micaelsen hopper lettvint over to fakta. Det ene og viktigste er at bilsalget i 2009 har vært 14 prosent lavere enn i 2008. Årsaken er som vi alle vet, den økonomiske usikkerheten som har preget året. Det betyr at det er solgt 14.373 færre biler så langt i år, og dermed blir det mindre avgifter også. Denne utviklingen har nå snudd, og det selges flere biler nå per måned enn i fjor. Dermed kommer også statens inntekter til å vokse.

Poeng nummer to er at avgiftspolitikken har virket miljømessig. Gjennomsnittsutslippet av CO2 fra nye norske personbiler er redusert fra 160 til 150 gram per kilometer på ett år. Det betyr at nordmenn nå velger mer miljøvennlige biler. Dermed er Norge litt nærmere målet om reduserte utslipp. I stedet for at dette løftes fram som en seier, gjøres det nå til et problem. Derfor skal barnefamiliene flås, og gjennomsnittsfamiliebilen, representert med en Volkswagen Passat, skal bli dyrere. Ja, det varsles til og med en luksusskatt.

I en ideell verden hadde vi nå erstattet våre biler med små elbiler, men hadde sentrale politikere kommet seg ut av caffe latte-tåka, hadde de sett at familiebiler verken er overdådige eller unødvendige, særlig ute i distriktene. Snarere tvert imot. Hvis det er noen som kjører mye, og med dyrebar last i form av barn, så er det barnefamilier. At de bytter ut trafikkfarlige og forurensende biler er viktig, men for avgiftshungrige politikere er statens proveny per budsjettpost tydeligvis viktigere.

Norge har sammen med Danmark verdens høyeste bilavgifter. Det tankevekkende er at et land som Sverige også greier å finansiere en god velferdsstat, til tross for langt lavere bilavgifter. Eksempelvis koster samme Passat 240.000 kroner i Sverige, og 380.000 kroner i Norge. Likevel har svenskene altså gode velferdstilbud, barnefamilier gis bedre mulighet til å kjøre sikrere og mer miljøvennlige biler, og svenskene har til og med kommet mye lenger i overgangen til miljøvennlig drivstoff og energi.

Den varslede politikken bærer preg av å være isolert og økonomisk løsrevet fra helheten. Det er fornuftig å bruke avgiftspolitikken til å fremme et sunnere miljø, men å sende regningen for miljøvalg og redusert forbruk til barnefamilier gir ingen mening. Barnefamiliene burde heller stimuleres til å bytte sine gamle familiebiler med nye.

Hadde sentrale politikerne politikere kommet seg ut av caffe latte-tåka, hadde de sett at familiebiler verken er overdådige eller unødvendige.