James Joyce på hadelandsk - og som musikkteater

Irsk musikk: Jarl von Hoother band med Hege Rimestad, Dag F. Gravem og Leif Høghaug spiller på Hadeland Folkemuseum.

Irsk musikk: Jarl von Hoother band med Hege Rimestad, Dag F. Gravem og Leif Høghaug spiller på Hadeland Folkemuseum. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Leif Høghaug har fått med Hege Rimestad på fele og Dag F. Gravem på gitar og presenterer James Joyce' roman «Finnegans Wake» som musikkteater på Hadeland Folkemuseum torsdag.

DEL

Gedigent oversetterprosjekt fra Leif HøghaugJAREN: Forfatter og oversetter Leif Høghaug fra Gran er i gang med et omfattende prosjekt. James Joyce' murstein av en roman, Finnegans Wake, ble av den irske forfatteren selv betegnet som hans hovedverk, men er aldri blitt oversatt til norsk. Før nå.

Riktignok går det fortsatt noen år før Høghaugs oversettelse blir utgitt på Samlaget. Oversettelsen blir en blanding av nynorsk, hadelandsdialekt og andre dialekter.

– Dette fordi Joyce lar en rekke språk og uttrykk gli inn i hverandre. Ja, «Finnegans Wake» er en babelsk bok – og den er like grensesprengende i dag som da den ble utgitt i 1939, sier Høghaug.

I helga var han invitert til Litteraturfestivalen på Lillehammer for å presentere sitt Joyce-prosjekt.

Torsdag kveld kan sambygdingene også komme inn i Joyce' og Høghaugs litterære – og musikalske – verden. På Hadeland Folkemuseum skal Høghaug lese og synge fra oversettelsen han jobber med. Og sammen med felespiller Hege Rimestad og gitarist Dag F. Gravem har de laget «Jarl von Hoother band» og det hele presenteres som et musikkteater. Jarl von Hoother er for øvrig en av karakterene i boka.

Urframføring av «Finnegansvaka»

Høghaug kan fortelle at også Joyce var veldig opptatt av musikk. Tittelen – «Finnegans Wake» – hentet han fra en irsk sang fra rundt 1850. En ballade blant annet The Dubliners har spilt inn. Leif Høghaug har gjendiktet den til norsk, under tittelen «Finnegansvaka» som blir urframført på torsdagens arrangement.

Publikum får også høre flere kjente toner fra den irske sang- og musikktradisjonen, og av nyere dato, som The Pogues «Fairy Tale of New York».

De avlegger også Bob Dylan en liten visitt, og urframfører Høghaugs egen gjendiktning av Dylans «Talking New York».

- Hvorfor Dylan? Jo, fordi Dylan og Joyce har mye til felles. Begge er opptatt av å stadig skifte stil og perspektiv. Begge vrir og vrenger på språket, sier Høghaug. Han legger til at begge er opptatt av å framstille litterære skikkelser som «mannen i gata».

Dylan ble for øvrig født samme året som Joyce døde, i 1941.

– Med Joyces død var det et helt litterært univers som forsvant. Da Bob Dylan kom på banen, ble et nytt litterært univers skapt, fastslår Høghaug.

Tror Joyce er fornøyd

James Joyce var veldig opptatt av norsk litteratur, forteller han.

– Og dette er viktig for meg når jeg oversetter «Finnegans Wake»: å finne fram til et uttrykk som viser at boka har noe med «det norske» å gjøre. Min oversettelse er en blanding av nynorsk, hadelandsdialekt og andre dialekter. Slik formidler selve oversettelsen en norsk språkhistorie: historien om sammensuriet av norske skriftspråk, dialekter og talemåter. Jeg innbiller meg at James Joyce – der han sitter ved skrivebordet i Himmelen – er fornøyd med denne oversetterstrategien. Og jeg skal gjøre mitt beste for å få prosjektet vel i havn, sier oversetteren og forfatteren fra Gran.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags