Ukronet dressurdronning

HESTELIV: Siri bruker mer tid enn de fleste i stallen. Her sammen med veteranen Jack. Tone Gustaven fra Harestua jobber for Siri.

HESTELIV: Siri bruker mer tid enn de fleste i stallen. Her sammen med veteranen Jack. Tone Gustaven fra Harestua jobber for Siri.

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Siri Helgaker Aschim er ikke som hestejenter flest. For henne er det ikke nok å bruke et par timer i stallen hver dag.

DEL

Til helgen skal 36-åringen, som er bosatt i Gran og jobber på Stall N i Lunner, ri dressurfinale i Norsk Breeders Trophy i Drammen.

Den ene vallaken Siri rir, Rival, kvalifiserte seg direkte allerede ved første start med poengsummen 72,4 prosent. Kvalifiseringskravet er på 67 prosent en gang eller 65 prosent to ganger.

- Han gikk til 82,6 prosent i Drammen forrige helg. Han har litt «wow-faktor», det er en positiv hest som liker å jåle seg litt. Samtidig skjønner han at han er på jobb når han kommer inn på banen, sier hun.

Siri har også kvalifisert en annen 5-åring, Fairlane, til helgens finale, der minst 15 hester stiller til start.

Mer enn konkurranser

Siri bedyrer at konkurransene ikke er det viktigste for henne.

- Jeg har vært heldig som har fine hester jeg kan starte med, men de er private hester som er til salgs. Jeg ville vært like interessert uavhengig av konkurranseridningen, sier hun.

Med mellom fem og ni hester å ri hver dag, består livet i hovedsak av hest. I tillegg holder Siri kurs både på kvelder og i enkelte helger.

- Jeg har aldri angret på valget, det er en kjempeflott jobb. Jeg gjør noe fysisk og må legge alle private greier til side når jeg rir, sier dressurrytteren, som leier tolv bokser på stall N.

- Vi tar imot oppstallører og har en god blanding av ulike typer hester på stallen. Miljøet er godt, og hesteinteressen er allsidig, det tror jeg er sunt.

13 år i Tyskland

Med en mor fra Gran og pappa fra Brandbu føler Siri seg vel hjemme på Hadeland, selv om hun vokste opp på Lillehammer. Det er likevel tilfeldig at hun flyttet nettopp hit da hun kom tilbake til Norge etter 13 år i Tyskland, der hun utdannet seg til berider.

- Jeg tok en beriderutdanning over fire år. Det var hestene og ridningen som fikk meg til å flytte til Tyskland. Tyskerne er kjent for å være dyktige, så det var et naturlig valg. At jeg havnet på Hadeland var tilfeldig. Nina og Kjell Kjørven hadde satt ut en annonse som jeg svarte på. Nå regner jeg med at jeg blir boende, det er så stille og idyllisk her. Dessuten har det blitt veldig mange gode hester og ryttere også i Norge. Det virker som om folk satser mer tid og penger på hobbyen sin, sier Siri, som selv rir for tyske instruktører flere ganger i måneden.

Ingen rosedans

Selv om Tyskland hele tiden hadde lokket, var det Spania som ble første stopp for 36-åringen. Hun jobbet først hos en dressurstall utenfor Madrid.

- Jeg trivdes ikke noe særlig der, og da jeg fikk tilbud om en praksisplass i Tyskland gjennom en venninne, så tok jeg den. Det ble en periode der jeg flyttet en del rundt på ulike staller før jeg fikk læringsplass på en veldig fin stall. Her var det også utveksling på feltritt- og oppdrettsgårder, noe som ga et godt tillegg til dressur-og sprangtreningen, forteller hun.

Siri kan fortelle at livet i Tyskland ikke var noen dans på roser, og at mange av dem som reiser ut for å jobbe, fort kommer hjem igjen.

- Mange får nok. Det er tøft. Du må ha en «koste hva det koste vil»-innstilling dersom du skal holde ut, spesielt i begynnelsen. Da er det gjerne mye kjipt arbeid. Jeg ønsket meg vel hjem hver eneste dag en periode, men etter hvert som jeg fikk mer og mer tillit og fikk ri mer og bedre hester, begynte det å bli moro.

Artikkeltags