Drapene som rystet Norge

ÅSTEDET: På denne brua mellom Avalsjøen og Leirsjøen ble to unge menn funnet skutt og drept 22. februar 1981. Hadelands drapene rystet en hel nasjon.

ÅSTEDET: På denne brua mellom Avalsjøen og Leirsjøen ble to unge menn funnet skutt og drept 22. februar 1981. Hadelands drapene rystet en hel nasjon.

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Sent lørdag 21. februar 1981 ble to unge menn skutt med pistol og maskin­pistol på Øståsen. Drapene rystet Norge og vakte også oppsikt internasjonalt. En fersk politimann, Olaf Haakenstad, opplevde å finne de to døde og være med på åstedssikring etterpå.

DEL

30 år siden Hadelandsdrapene To menn som hadde tilknytning til den nynazistiske gruppen «Norges Germanske Armé» ble spanet på av større politistyrker. De to satt i en bil sammen med de to som ble drapsofre. Bilen de satt i kom fra Maura langs nåværende fylkesveg 23. De kom seg unna politi som var på hjul ved å svinge ned en skogsbilveg.

Ved ei bru stanset bilen opp. En av dem som senere ble dømt til 12 års fengsel i drapssaken, tok oppstilling med maskinpistol i en snøkant litt unna de tre andre, som også steg ut av bilen. Plutselig smalt det fra en pistol. To ble liggende. Mannen med maskinpistolen skal så ha skutt flere ganger i de som lå der. En av guttene ble truffet av 25 skudd.

De to gjerningsmennene forsvant med bilen. Politiet fikk kontakt med dem igjen og la seg på hjul. Det ble en dramatisk biljakt på veg langs riksveg 4 innover mot Oslo.

Sperring

Olaf Haakenstad hadde jobbet litt over et år i oslopolitiet. Han var med under et forsøk på å sperre de to drapsmennene på Gjelleråsen.

- Vi lyktes ikke med å stanse dem. Deretter fortsatte de med politiet på hjul, mens en av de i bilen skjøt mot politiet, forteller Haakenstad.

Antiterrorgruppen ved politiet skjøt tilbake. Jakten endte i en veggrøft på Romsås. Uoppfordret fortalte de to gjerningsmennene hva som hadde skjedd. Olaf Haakenstad var blant de første politimenn som kom til åstedet og opplevde det sjokkerende funnet.

- Ingen var klar over likvideringen. Vi jobbet hele dagen med å sikre spor. Det var 25 kuldegrader, og ingen pressefolk der mens vi jobbet, forteller Haakenstad.

Funnet av de to drepte gjorde et sterkt inntrykk. De ble hentet ut av skogen først søndag kveld. Kripos overtok kjapt saken. Haakenstad var senere involvert da de tre som ble dømt ble framstilt for retten.

De to som skjøt ble dømt til 12 og 18 års fengsel. En tredjemann ble dømt til 18 års fengsel for planlegging og medvirkning. De to som ble skutt skal ha vært med i bilen for å gjøre opp etter et våpentyveri.

Fortsatt aktuelle

I 2010 kom tidligere PST-sjef Jørn Holme med opplysninger om at de to drepte var politiinformanter. En av forsvarerne til de dømte mente da at drapene kunne ha blitt forhindret av politiet. Allerede i 1984 hevdet psykiater Reidar Larsen at en av de tre ble uskyldig dømt (boka «Hadelandsaken. En anklage om justismord»).

I 1999 ble NRK innklagd for PFU etter et innslag om drapene i programmet «Apropos». En av de tre dømte klagde på den åpne identifikasjonen i programmet. Klageren fikk ikke medhold.

I 2010 var også drapene gjenstand for oppmerksomhet i TV Norges program «Jakten på den sjette sans».

Nynazister

Drapene aktualiserte den gangen framveksten av nynazistiske grupper i Norge. Var dette et politisk motivert drap eller drap for å skjule et våpentyveri? Den dømte som ikke var med under henrettelsen ble arrestert i en hytte full av våpen. Var han en slags «fører» for de to andre?

Var dette bare voldsforherligende ungdommer eller kom drapene som en direkte konsekvens av ideologi? Spørsmålene etterpå var mange.

Søndag 22. februar 1981 var for Olaf Haakenstad dagen for å jobbe på et åsted for en grufull handling. I alt 29 skudd hadde blitt løsnet mot de to ofrene, som hadde blitt slept av gjerningsmennene der de ble skutt på ei trebru mellom Avalsjøen og Leirsjøen.

- Jeg glemmer aldri synet som møtte meg, sier Olaf Haakenstad ettertenksomt. 30 år etter.

Artikkeltags