Gå til sidens hovedinnhold

Hevder det spilles svarteperspill

Artikkelen er over 7 år gammel

Petter Gottschalk mener daglig leder i HRB er spilt ut som svarteper, og at det får oppmerksomheten bort fra styret.

UNDERSLAGSSAKEN

JAREN: Gottschalk har lest HE-rapporten og omtaler den som «helt grei». Rapporten er delt i to, en del om transaksjonene, den andre om personene.

Petter Gottschalk er professor ved institutt for ledelse og organisasjon på Handelshøyskolen BI, og foreleser i økonomisk kriminalitet, ledelse og samfunnsansvar. Han har skrevet flere bøker om emnet. 2. utgaven av boka «Strategisk granskning» ble gitt ut i år, og tar for seg evaluering av granskningsrapporter.

– Den delen av rapporten som handler om transaksjonene er unødvendig komplisert. Problemet er at siktede har hatt fullmakt i to forskjellige selskaper. Poenget med å skille ut i selvstendige selskaper er jo at dette ikke skal være mulig. Det som avsløres er interessant, og er etter min oppfatning brudd på delegering av fullmakter, sier Gottschalk.

Kritiserer delegering

Han mener de som har tildelt fullmakter, har gitt en regnskapsmedarbeider fullmakter han ikke skal ha.

– Dette ansvaret tar ikke rapporten opp. Har siktede hatt fullmaktene mener jeg det er hull i hodet, og i så fall har styret delegert i hytt og pine, og vanskjøttet selskapet, mener Gottschalk.

Han er opptatt av at uansett hvem du er, så skal du ikke ha fullmakter i flere selskaper i et konsern.

– Derfor etableres separate selskaper. Den som fakturerer skal ikke være den samme som betaler fakturaene, sier Gottschalk.

– Ser du åpenbare mangler i rapporten?

– Rapporten er et bestillingsverk. Det er stor forskjell på en politietterforskning og en granskning. Rapporten dokumenterer hva siktede gjorde, men dobbeltrollen er det interessante. Personene ansvarlig ettergås ikke. Vurderingene er lettvinte, og når konklusjonene trekkes er alt «forståelig» selv om det ikke er bra nok. Granskerne går ikke i strupen på sin oppdragsgiver, og det er to grunner til det. Mandatet gjør at oppdragsgiver ikke er i fokus, og granskeren vil gjerne ha betalt for jobben. Her er mandatet lovende, men det konkluderes umiddelbart med at man ikke har funnet noe og heller ikke gjort dypere undersøkelser.

Dreier seg om ansvar

Gottschalk mener også at granskerne burde snakket med flere.

– Jeg er ganske sikker på at den økonomiske rammen har vært for snever. Når det ikke er timer igjen til mer arbeid fritar granskeren seg selv. Dette bærer preg av å være laget basert på et strypt budsjett, og det er styrets ansvar.

– Du har tidligere uttalt deg kritisk til at styrene er gjenvalgt. Styrker denne rapporten tilliten?

– Slettes ikke. Dette dreier seg om å ta ansvar. Det er to muligheter når slikt skjer. Det ene er å bli sittende og rydde opp etter seg, det andre er å gå av. Gjengs oppfatning i Norge i dag er det siste.

Svarteper i HRB

Hadeland og Ringerike Bredbånd meldte fredag at daglig leder har sagt opp, og går på dagen.

– Her ofrer man en i systemet, og styret får oppmerksomheten bort fra seg. Når daglig leder aksepterer det bidrar han også til at mistanke rettes mot ham. I et lokalmiljø prøver flest mulig å overleve, men noen må ofres, Daglig leder har fått svarteper. Jeg mener politiet bør etterforske det, og søke bistand hos Økokrim, sier Gottschalk.

– Jeg ønsker fremdeles ikke å kommentere selve saken, men man kan se i en del kommentarfelter hvilke slutninger en del trekker. Jeg antar Gottschalk snakker av erfaring fra andre saker, sier avgått leder John Ottesen i HRB.

Gottschalk legger til at det å sitte i et styre krever både kunnskap om selskapets drift, det andre er å skjønne business og regnskap.

– Dette er jo egentlig et utrolig lønnsomt selskap. Om underslagene ikke hadde skjedd kunne de hatt et overskudd på 10 millioner kroner i året. At verken daglig ledelse eller styret har hatt et forhold til dette er kritikkverdig, sier Gottschalk.

Avviser påstander

Styreleder i Hadeland Energi, Lars Velsand, avviser påstand fra Gottschalk om at rapporten er begrenset av lavt budsjett.

- Jeg synes ikke noe om at Gottschalk antyder at jeg har satt økonomiske rammer på rapporten. Jeg ba faktisk om en utvidelse av lista over dem som skulle intervjues, sier styreleder i HE, Lars Velsand.

Han er for øvrig tilfreds med rapporten, og mener den dekker de spørsmål styret mener det var viktig å få belyst.

– Gottschalk mener styret og daglig leder har delegert fullmakter på en kritikkverdig måte?

– Vi må ta innover oss at han har hatt så store fullmakter. Når det gjelder delegasjon så er det daglig leder som forholder seg til styre. Det han delegerer videre – legger ikke styret seg opp i. I etterkant er det lett å se at vi burde hatt en gjennomgang av delegasjon. Det er styrets ansvar å sikre at delegering skjer på en forsvarlig måte, og vi tar den kritikken.

– Hva gjør styret for å forsikre seg om at det er gode rutiner og kontroll på transaksjoner mellom selskapene?

– Kontrollen utøves gjennom revisjon. I tillegg har styret i tråd med anbefaling i rapporten bedt om gjennomgang av alle internkontrollrutiner. Det er kontrollrutiner her som ikke har vært gode nok og som er et styreansvar å sjekke at er gjennomført. Samtidig er det i rapporten klart sagt at det som har skjedd i HE ikke ligger på et nivå der det er naturlig for styret å gå inn å detaljkontrollere.

– Hvis det ikke er styre, og ikke revisor. Hvem er det da som skal kontrollere?

– Vi har ikke gått inn og foretatt slike kontroller og har ikke på noe tidspunkt fått signal fra revisor om at det var ting som ikke fungerte. Gjennom alle de årene jeg har vært med har vi hatt rene revisorrapporter. Som styreleder må jeg si at det ikke er naturlig å overprøve ting når heller ikke revisor har gitt signaler om det. Men vi skal sette i verk de anbefalte tiltak, og gjennomgår rutiner og sjekke ut det som ikke har fungert godt nok, sier Velsand.

Kommentarer til denne saken