Gå til sidens hovedinnhold

«Løpet er kjørt for meg, jeg har dovnet bort i konformitet»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har alltid vært litt vinglete i politikken og er kanskje et lett bytte for politiske gribber. Men jeg har mine grunnverdier jeg tror på og brenner for. Oppvokst i en familie som var om ikke aktive så i alle fall bevisste.

I ung alder famlet jeg som unge skal. Det jeg trodde var riktig politisk ideologi viste seg etter hvert å bli problematisk å kombinere med grunnverdiene mine.

Mitt første valg var kommunevalget i 1987 og siden har de fleste partier nytt godt av min stemme. Det er en viss fare for at jeg framstår som en illojal medgangssupporter uten ryggrad, men tvil er også en tro.

Jeg erkjenner vel etter hvert at mitt politiske ståsted ikke er helt i vater. Om jeg ikke går i sirkel så går jeg i alle fall litt skakt lutende mot tja ... en side.

I år er jeg likevel mer usikker enn jeg noensinne har vært på hvem som skal få min stemme. Samtidig er jeg mer sikker en noen gang på hvem som ikke skal få min stemme.

Jeg har ikke lest partiprogram, til det er jeg er alt for glad i biografier og gode historier. I tillegg blir jeg grinete over dårlig språk og grammatiske feil. Og kanskje litt lat.

Valgomater er forsøkt, jeg har diskutert med naboer, registrerer kommentarer fra politiske partier på nyheter både lokalt og globalt. Blir ikke klokere.

I ren desperasjon har jeg gitt terningkast til kvinnelige kandidaters utseende. Jeg er mann pluss 50, og passer tydeligvis i «gammel gris» kategorien. Det hjalp ikke, det var bare trist.

Løpet er kjørt for meg, jeg har dovnet bort i konformitet og overbærende arroganse mot engasjert ungdom. Ingenting biter på meg lenger. Jeg er bedøvd.

Men jeg kjenner min borgerplikt, jeg skal stemme. Strategien måtte endres. Jeg måtte dytte meg selv ut av fokus og definere hva som er større enn meg selv. Det er mange ting men en ting framsto litt større enn noe annet.

Og nå har jeg bestemt meg! Mitt valg i år er ikke mitt valg. Mitt valg går til mine barn. Min stemme går til de som ser framover og tar unge på alvor og kan bidra til å forme egen framtid.

Min stemme går til de som vil endre verden til det bedre for alle. Min stemme går til de som rydder opp i feil min generasjon har begått uten å dømme men heller tar lærdom.

Jeg gleder meg til valgdagen og håper jeg kan gi mine barn gode nyheter og håp.

Godt valg!

Kommentarer til denne saken