Sykefraværet stupte fra 15 til 2 prosent på et halvt år

I tjeneste: Noen av de 48 ansatte i hjemmetjenesten i Lunner. Foran avdelingsleder Nina Dahl Martinsen. Ellers fra venstre Marthe Holst, Anne Britt Bråten, Gro Ryen, Thorild Nyland, Aud Hansen, Åsne Skrindo, Lene Røskar og Stine Brokerud.

I tjeneste: Noen av de 48 ansatte i hjemmetjenesten i Lunner. Foran avdelingsleder Nina Dahl Martinsen. Ellers fra venstre Marthe Holst, Anne Britt Bråten, Gro Ryen, Thorild Nyland, Aud Hansen, Åsne Skrindo, Lene Røskar og Stine Brokerud.

Artikkelen er over 4 år gammel

Året startet med et sykefravær på hele 15,4 prosent. Nå er det nede på 2-tallet.

DEL

Lunner: Hjemmetjenesten i Lunner tok skikkelig grep etter en tøff vinter med mye sykdom blant de ansatte.

– Jeg tenkte oi, nå kommer vi til å slite fælt. Men fraværet har heldigvis gått drastisk ned, sier avdelingsleder Nina Dahl Martinsen.

I februar var sykefraværet 10,6 prosent, i mars 9,6, i april 6,1 og i mai 4,1 prosent.

Og når sommeren kom, begynte det å se virkelig lyst ut.

– I juni og juli var fraværet henholdsvis 2,7 og 2,2 prosent. I august var det 4,9, og hittil i september er det på 2,6 prosent. Pleie- og omsorgssektoren er kjent for å ha høyt sykefravær, og vi har pleid å ligge rundt 8–9 prosent, så dette er veldig, veldig fine tall. Så langt i år ligger fraværet på 6,5 prosent, smiler Dahl Martinsen.

250 pasienter i døgnet

Hjemmetjenesten i Lunner har et budsjett på nesten 22 millioner kroner og 48 ansatte, fordelt på 32,5 årsverk. For øvrig 46 kvinner og to menn.

– Vi mistet 2,5 årsverk i fjor, men gjør mer med færre ansatte nå. Vi besøker drøyt 250 pasienter i døgnet, og det er flere enn før. I tillegg er det en del sykere folk som skal ha hjelp hjemme, på grunn av at det har blitt færre plasser på sykehjemmet. Likevel har altså sykefraværet gått kraftig ned, og det er jeg utrolig stolt av, sier avdelingslederen.

De ansatte ramser opp mange årsaker til den positive utviklingen.

– Trivsel og arbeidsglede. Det er godt samarbeid og samhold her. Godt humør, refleksjon og mye omsorg. Vi ser etter løsninger, ikke problemer, og kommer lengst med å være positive. Det er «våre» pasienter, ikke mine og dine. Vi er avhengige av å hjelpe hverandre, og det kan også slå positivt ut, sier en god håndfull av «de gode hjelperne».

– Høy kompetanse

– All ære til disse damene, de fortjener ros. De har pågangsmot, høy arbeidsmoral og stiller opp for hverandre. Vi krever mye av de ansatte, men det er mange her med høy kompetanse og videreutdanning. Det er også mange som har vært her lenge, og det gir stabilitet og trygghet. Vi har et unikt arbeidsmiljø, og det er flotte folk som jobber her, sier Dahl Martinsen.

– Vi har det veldig travelt, og må leie inn ekstrahjelp. Men jeg synes vi får til mye med begrensede midler, legger hun til.

– Godt organisert

Avdelingslederen nevner flere grep som er gjort for å håndtere den økende arbeidsmengden, pleietyngden og pasienttrykket.

– Vi er godt organisert, og har fokus på det vi skal drive med. Støttefunksjonene vi trenger er på plass. Som vaktmester og kontordame. Dessuten har vi tre flinke fagledere, som tilrettelegger og har ukentlige møter. Vi har også tavlemøter hver fredag, og vi har innført primærkontakter for alle pasientene. Vi har fått Ipader, som er et godt hjelpemiddel, og vi fører elektronisk pasientjournal og kjørebok. At vi har innsatsteam, hverdagsrehabiliteringsteam og hjelpemiddellager her, gjør at vi kan kaste oss rundt og blir mer effektive. Jeg må også nevne det gode trepartssamarbeidet. Jeg har møter med tillitsvalgt og verneombud annenhver uke, hvor vi tar opp hva som går bra og hva som må justeres. Det er en fin arena, og en medvirkende årsak til at tjenesten stadig blir bedre, sier Dahl Martinsen.

Artikkeltags