Trenger vi en hel, liten hyttelandsby av små, eksklusive utleiehytter m/ badstu, veier, lysforurensing, støy, økende trafikk og servering av et eller annet som turmål oppe på Bislingen i 2022?

Da Finansavisen den 27. februar 2021 intervjuet lederen av Mylla løypeforening, Oslo-mannen T. Heldrup Rasmussen i skiløypene der oppe, uttalte han at han gjerne ville spise biff og drikke rødvin oppe på Bislingen, men det ønsket kan han jo også få oppfylt på hytta si som ligger like ved?

For innbyggerne sør i Lunner fins det nå flere muligheter for cafe- og restaurant-besøk, både «Gråmerra», nyåpnede «Gamle Oppland» og Kroa på Harestua, samt Rajebråthytta og Trantjern gård i Marka. Sistnevnte planlegges også som serveringssted av Skiforeningen, samt at DNT Oslo og Omegn ønsker ei ny hytte som kan inngå i det ubetjente hyttenettet i Marka.

Bilvei helt opp

Spørsmålet er kanskje for hvem naturperlen Bislingen må nedbygges i 2022? I dag er hele platået tilgjengelig for folk flest; midt i uka brukes den nesten trafikkfrie skogsveien av turgåere, pensjonister, hundeeiere, småbarnsmødre og spreke syklister, og i helgene kommer ofte Oslo-folk og andre som vil starte turen på toppen. Når pandemien er over, kan skibussene og andre turbusser kjøre helt opp ved hjelp av trafikkregulert enveiskjøring til de store p-plassene som ble anlagt i 2021. Da vil enda flere få en unik tilgang til en av Nordmarkas aller flotteste topper.

«Bislingen blir aldri det det en gang var». Mange voksne Lunner-folk har gode minner i fra familien som bygget vei og begynte å drive stedet på 1960-tallet. Ikke alle synes at fjellstua var like pen, men utallige skoleklasser benyttet utforløypene og en populær skidestinasjon. Konfirmasjoner, bursdager og bryllup ble feiret der oppe. I dag er det historie; ei ny tid medførte redusert lønnsomhet og andre krav, i stedet ble det salg, konkurser og tvangssalg. Ideen om et 13 etasjes høyt hotell falt i grus, men hvem vet hva framtida vil bringe?

Når utelivskonger og investorer i Oslo har kastet øynene sine på den flotteste og mest tilgjengelige naturperlen Lunner har (som høyeste punkt, ca. 700 moh.) er ideen å tilby Oslo-folk og andre som ikke har hytte selv, «å ta naturen nesten helt inn» som arkitekten vil hevde, men kan ikke denne ideen like gjerne flyttes lenger opp på Hadeland? Lunner allmenning (LA) m. fl. har lenge solgt leilig-heter og hus til folk som vil bo landlig både på Harestua og Grua.

Er det ikke da en mer langsiktig strategi for en kommune med så stor andel av Nordmarkas herligheter, å bevare Bislingen som et gratis turmål for folk flest? At Lunner kan tilby nærheten til flere av de mest populære stedene i marka er et fortrinn som stadig flere har oppdaget i korona-tiden. Badstubading planlegges som kjent nede ved Randsfjorden, og Lunners innbyggere kan vel spares for kostnadene med å legge vann- og avløp helt opp på Bislingen?

100-årig festeavtale

Det er oppnådd en gullkantet festeavtale, men man må kunne få spørre seg; er ikke allmenningens inntjening på bolig- og eiendomssalg i Markas nærområder så gode at man ikke lenger trenger å ha utleie av grunnen oppe på Bislingen som del av inntektsgrunnlaget i årene framover? Hvis Bislingen blir nedbygd en gang for alle, tror jeg det vil bli angret senere. For hvilke naturverdier vil de som eier skog bli husket for å overlevere til neste generasjon? Nå opplever alle at den urørte og fredelige naturperlen tilhører fellesskapet; Lunners egne innbyggere, friluftslivet, idretten, jegere og fiskere, turistene osv. Det er naturen selv på Nordmarkas tak med stillheten og det mektige utsynet utover store deler av marka som gir Bislingen så høy status som rekreasjonsområde.

Og hvorfor kan vi ikke få beholde naturperlen som er blitt så tilgjengelig med bilvei helt opp, uten støy og lysforurensning, akkurat slik den ser ut i dag?

Tenk om LA i stedet inngikk et samarbeid med for eksempel Lupro AS på Roa og fikk laget sitteplasser til turfolket oppe på Bislingen og andre steder i nærheten av vei? Et gratis tilbud som selvfølgelig ville kreve utplassering av søppelbøtter, men er det ikke mulig å opprette en stillingsprosent, ev. i samarbeid med NAV for tilsyn?

Å flytte noen få midler fra Eiendom over til utmarksforvaltningen og se det som en del av LA sin omdømmebygging? I dag ligger både Bislingen og Bislingflakene stille, fredelig og innbydende til alle årstider med et unikt myrlandskap og dyre- og fugleliv i Nordmarka som kan og bør være en viktig del av Lunners stolthet. Som innbygger spør jeg derfor, må vi virkelig bygge ned Bislingen i 2022?