Maja (31) verken vil eller kan kjøre bil. Nå inviterer hun hele Hadeland til å hjelpe henne på veien til førerkortet.

FIKK KJØRT SEG: Kollega Leila stilte opp som kjørelærer.

FIKK KJØRT SEG: Kollega Leila stilte opp som kjørelærer. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

For tre år siden flyttet jeg til bygda. Og ikke bare bygda, men til bygdas bygd, Grymyr. Jeg kjøpte meg bil, fikk barnehageplass og jobb. Jeg holdt stø kurs mot alt det som inngår i det å bli voksen. Det var bare et problem. Jeg kunne ikke kjøre bil. Jeg kunne ikke, og strengt tatt så ville jeg det vel ikke heller.

For et par uker siden var Facebook ute for å minne meg på at tiden går for fort. De ville dele et minne med meg. Et bilde jeg hadde lagt ut selv, for tre år siden, av gullbilen min med en «L» bak. Siden da har jeg «holdt på med å ta lappen». Angsten for å kjøre bil har vokst proporsjonalt med antallet utenkelige fremkomstmidler i garasjen: sparkesykkel, snøsparkesykkel, miniski, spark, sykkel, rulleskøyter og joggesko. You name it, I’ve got it. Det gikk opp for meg at vi her sto ovenfor et ytre prosjekt, og en indre motvilje, som fordret kraftigere lut.

MAJA BLIR SJÅFØR

Maja L. Musum (31) verken vil eller kan kjøre bil.

Nå inviterer hun hele Hadeland til å hjelpe henne på veien til førerkortet.

Følg den strabasiøse ferden i Hadeland og på Maja blir sjåfør på Facebook.

Jeg tenker ofte over hvor rart det er at så mange har lappen. Jeg mener, man kan jo plutselig slumpe til og drepe folk. Jeg tenker for så vidt også ofte på at det er rart at så mange har barn. Det er noen ferdigheter man liksom bare skal ha. Jeg syns vi snakker altfor lite om hvor merkelig det er at vi alle bare går rundt og har barn og kjører bil, som om det var det mest naturlige i verden. For noen av oss er det altså ikke det.

For vi er en gjeng. Vi som må sykle Hadeland på langs og på tvers for å ta del i et møte det viste seg ikke var vært turen, og som må sykle hjem en novemberkveld, når det har begynt å regne og du har glemt refleksvesten.

For å unngå å bli påkjørt, forårsake samlivsbrudd og oppsigelse av jobb, har jeg tatt et drastisk grep. «Maja blir sjåfør!» lyder det optimistiske navnet på min nyopprettede facebookgruppe. Nå skal hele Hadeland få lov til å hjelpe meg over dørkanten og inn i mål, med lappen. Tanken er dels praktisk, dels strategisk. Dersom dette presset ikke hjelper, så hjelper ingen ting. Bli med på siden, og bli min kjørelærer. Eller følg med her, på de eksistensielle, emosjonelle, filosofiske, psykologiske og menneskelige tumultene man støter borti. Det blir den råeste, ærligste og mest nevrotisk veien til førerkortet du noensinne har sett.

Dessuten er det så mye krangling om kommuner, sykehjem og bom om dagen, at kanskje vi alle trenger følelsen av å dra i samme retning mot ett felles mål: Maja blir sjåfør.

Så nu jævlar, nu kjør vi!

Artikkeltags