Morten Mo: Halvparten av verdens land får norsk bistand

Av
DEL

MeningerDet var med interesse jeg leste DNs artikkel denne uken som avslører hvordan bistandsmidler generelt siles gjennom mottakerlands glade politisk høyt plasserte mottakere – til skatteparadiser. Vel så avslørende er det at verdensbanken tilsynelatende har forsøkt å stoppe denne for mange ikke overraskende avsløring. En lenge ulmende skandale som heldigvis anskueliggjøres av observante og sosialt engasjerte mennesker.

Artikkelen vekker minner om hva en hyggelig gjest med nær tilknytning til Norad delte med meg i en samtale på Rossmo gard.

Norge, gjennom Norad, gir bort 27 milliarder kroner i bistand per år (2011).

Norge gir penger til 139 anslagsvis forskjellige land.

Ansatte i Norad forteller skrekkhistorier om at situasjonen er ute av kontroll. Politikerne har ikke oversikt. Det er høyst usikkert hvor store deler av bistandspengene til slutt ender opp. Det er en utbredt oppfatning at mange penger ender opp i å finansiere luksusliv for ledere og godt posisjonerte tjenestemenn i fattige land.

27 milliarder (27 tusen millioner) kroner er fryktelig mange penger. Med hærfører Trygve Hegnar i spissen blir eksempelvis landbruksstøtten (som er betydelig lavere en enn hva Norad sprer om seg) til stadighet offer for sterk kritikk. Jordbruksoppgjøret 2012 befester i grell kontrast at politikere har styrt utviklingen mot gjengrodd kulturlandskap, svakt jordvern og redusert norsk matproduksjon.

Nybygging av veinettet går skandaløst sakte og er ufullstendig. Jernbanen skriker etter midler. Eldre må fortsatt dele rom på eldrehjem. Kreftsyke står i kø fordi vi ikke tar oss råd til å kjøpe inn moderne teknisk utstyr. Nye sykesenger står tomme grunnet svikt i driftsbudsjett, og til tross for helse køer.

Jeg er lei av å observere politikere dukke opp i alle verdens kroker og kriker med skattebetalernes felles lommebok.

Av ovennevnte kan en bli forledet til å konkludere at jeg er motstander av u-hjelp. Det er feil. Jeg er sterk tilhenger av at Norge bidrar til utjevning og hjelp internasjonalt. Det er mitt grunnsyn at det faktum at en prosent av verdens befolkning eier mer enn de resterende 99, er roten til det meste som er galt.

Det er den tilsynelatende, og av Norad-ansatte beskrevne feilprioriteringen, som gjør meg oppskjørtet. Jeg ser ingen utjevning i at statsledere i fattige land flyr private jetfly og fyller opp bankkonti i Sveits for norske skattebetaleres regning. Tvert om.

Hva er løsningen? Jeg skal ikke sitte på Brandbu og indikere at jeg har det endelige svar på disse store spørsmål. Jeg ønsker imidlertid å dele noen tanker med andre som fatter interesse for hvordan vi i framtiden fordeler de store gaver Norge er tildelt fra naturens side:

Pengestøtte bør kun gis til prosjekter hvor Norge har full kontroll over midlene etter at de er tatt ut av fellesskapets lommebok.

Norge bør innledningsvis kreve over 50 prosent eierandel i de prosjekter som mottar støtte. Dersom mottakerland ikke aksepterer dette, bortfaller mulighet for å oppnå støtte.

Norsk kompetanse bør følge prosjektene gjennom Generalforsamling og/eller styrerepresentasjon og/eller dominerende administrative stillinger.

Når prosjektene er økonomisk og administrativt levedyktige, kan Norge vurdere forskjellige måter og overlate hele prosjektet til lokale krefter gjennom salg og/eller gaveelementer.

Prosjekter hvor det er antydning til at (deler av) midlene går til korrupte ledere eller offentlige instanser med uheldige hensikter stoppes prosjektene umiddelbart.

Det er mitt syn at det er avgjørende at den rike del av verden bidrar til å bedre vilkårene i de land som henger etter. Det er kritisk at dette gjøres på en slik måte at det skapes levedyktig samfunnsnyttig og forretningsmessig aktivitet i de landene som mottar vår støtte. Det er avgjørende at politikerne som har hånd om lommeboken vår, har forretningsmessig kompetanse til å styre dette riktig. Slik vil vi alle få en bedre framtid, gruse korrupsjon og påvirke uheldig politiske retninger.

Med ønske om at dere får en dag i glede og ettertenksomhet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags