25. juni var Randsfjordmuseet glade over å endelig kunne åpne dørene til Telthuset på Granavollen. Tilbakeføringen av Telthuset til sitt opprinnelige miljø på Granavollen var ønsket av mange, over mange år. Etter 67 år på Hadeland Folkemuseum var bygget i dårlig stand. Takket være gode samarbeidspartnere og støttespillere i kommune, fylke og sparebankstiftelse ble huset restaurert med panel, slik det hadde da det sto på Granavollen fram til 1957. Huset ble omgjort til en døgnåpen, helårsåpen utstilling om den spennende og mangfoldige historien i området som nå har fått status som nasjonalt utvalgt kulturlandskap- Granavollen, Tingelstad og Røykenvika.

Når mørket nå har senka seg har Randsfjordmuseet mottatt reaksjoner på én del av utstillingen: Telthuslogoen i neon på langsiden av veggen mot vangen. Den mørke tida gjør lyset mer brutalt enn det var i sommer. Det skal lyse i stille grender, men vi er enig i at det lyser litt vel mye. Randsfjordmuseet ønsker å imøtekomme reaksjonene og dempe belysningen. Med bakgrunn i de sterke reaksjonene vil vi gjerne forklare hvorfor vi likevel mener det er viktig å la installasjonen bli værende.

Telthuset er et viktig hus, men det er et lite hus som for de fleste vekker assosiasjoner til et stabbur snarere enn et historisk militært depot. Telthuset har et kommunikasjonsproblem som vi- i samarbeid med prosjektets utstillingsdesignere- var opptatt av å løse: Vi ville signalisere tydelig at dette er et sted hvor det foregår noe, hvor du kan komme inn, hvor du blir nysgjerrig!

Telthuset er et annerledes hus. Telthuset er et av landets få bevarte telthus, og det er per i dag Norges eneste døgnåpne, helårsåpne museum. Vi på Randsfjordmuseet er opptatt av at museum skal være gøy. At historie skal være spennende. Selv om Hadeland har en lokalhistorisk svært engasjert og kompetent befolkning, må vi konstatere at flesteparten av oss fortsatt opplever museer som stengte og støvete. Kanskje med god grunn. Telthuset er døgnåpent og lekent i sin formidling av historien. Det vil vi også formidle på utsiden. I logoen møtes gotiske elementer, kirketekstilet Bildenteppet og neon som vekker assosiasjoner til bensinstasjoner og andre døgnåpne geskjefter. En blanding av 7-eleven og kulturhistorisk museum. En ufarliggjøring og en tilgjengeliggjøring.

Vi forstår godt at denne delen av utstillingen forstyrrer og forundrer. Det var også vår intensjon. Som museum er vår viktigste oppgave å forholde oss aktivt til historiene og samfunnene vi lever i, og å skape samtaler om denne historien, disse samfunnene og disse stedene. Granavollen er et stolt, symbolsk og spennende historisk område. Granavollen har et hint av noe offisielt. Noe alvorlig. En historie om makt forvaltet i arkitektur og i fortellinger. En historie om autoritet. Vi ønsker med Lysinstallasjonen og Telthusets øvrige utstillingselementer, å invitere inn til de andre fortellingene. Gjennom å utvide vår forestillingsevne om Granavollen ønsker vi å åpne opp for lekenheten, undringen, det som bryter og det som forstyrrer. Det kan jo hende at ikke alle kjenner på den samme eierfølelsen og tilgangen til Grans tusenårssted. Hva som er pent, og hva som er passende på våre felles offentlige steder er heldigvis et spørsmål det ikke finnes et svar med to streker under. Randsfjordmuseet mener tvert om at dette er et tema der det både er viktig og riktig med mange stemmer og mange debatter.

Det lille telthuset har alltid hatt evnen til å skape engasjement og overskrifter. Hvor skal det stå? Hvordan skal det se ut? Hva skal det romme? Det føles fint at Telthuset ved sin tilbakekomst til Granavollen fortsetter å engasjere slik det gjorde i avisen Hadeland på 50-tallet og i tiår senere. Før lagret vi våpen der, nå lagrer vi ord. Kanskje kan huset fortsatt tjene som et arnested for samtaler og debatt om hvor vi kommer fra, og hvor vi er på veg? Telthuset roper «her er jeg», noen vil kanskje mene på bekostning av sine omgivelser og et ønske om å bevare et kulturmiljø med elementer som spiller på lag med hverandre. Randsfjordmuseet ønsker alle meninger hjertelig velkommen og håper dette kan bidra til den viktige debatten om arkitektur- og stedskvaliteter, kommersielle interesser, estetikk og kunst i offentlig rom.

Den lysende, lekne logoen på Telthuset er merkelig. Stygg? Pen? Kanskje billig? Noe helt annet enn det man ellers kan se på Granavollen. Men er ikke det egentlig litt fint?