Gå til sidens hovedinnhold

Når skal vi ha neste stevnemøte?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når skal vi ha vårt neste treff? Hvordan greier vi å vedlikeholde den gode relasjonen? Refleksjoner rundt tidligere og kommende gode møtepunkt.

Hun fra Eggemoen og han fra Kistefos kan snart ha stevnemøte på den nye Randsfjordbrua. Det blir deres første møte, nettopp her, og ganske sikkert et minne for livet.

Minner

Vi har alle hatt våre «første møter». Vi minnes disse med blandede følelser, alt etter hvilke personer vi har i tankene. Noen ble til varige, sterke og gode relasjoner, som du kanskje fortsatt har. Andre ble bare korte blaff, som du ikke savner, som du knapt nok husker. Sånn må det være. Hadde jeg hatt tallet på alle mine «første møter» gjennom et langt liv, ville jeg ha ristet på hodet i undring.

Jeg har nettopp gledet meg selv med anskaffelsen av en ny bok, en nydelig bok, både i tekst og fotografier. Det er boka «Øyeblikkene- det er selve livet» av Bjørn Haslerud, Hans Erik Raustøl og Jan Reidem. Vil du være god mot deg selv; bør du gi deg selv denne i gave. Eller du kan kanskje sette den opp på ønskelista til jul?

De tre karene her på Hadeland sier det så flott i innledningen til boka si:

«Øyeblikkene preges av de mennesker vi møter, og den naturen vi omgir oss med. De er enestående i den forstand at de aldri kommer tilbake i nøyaktig samme utgave. Møtet med andre mennesker og livet i naturen, krever at vi lever her og nå, om de skal bli ekte møtesteder.»

Hvem er bestevenn?

Vi omgir oss med så mange mennesker. Men hvem er dine bestevenner?

Jeg har lenge kjent på at det nødvendigvis ikke er de jeg møter så ofte. Mine beste venner møter jeg faktisk veldig sjelden. I boka som ligger i fanget mitt har de tre karene fra Hadeland et kapittel om vennskap. Jeg er så enig i det de skriver. «Vennskap krever gjensidighet. Det behøver ikke å bety at vi må fly dørene ned hos hverandre. Men vi må ha vilje til å stille opp for hverandre og være lydhøre for hva den andre kan ha behov for. Da ser vi med hjertet. Slik vinner vi kanskje barndomsvenner i voksen alder.»

Vi omgir oss med så altfor mange mennesker. Utfordringen blir å gjøre valg. Kan jeg tillate meg å være så mye alene? Skal vi være bare oss to? Bør vi ikke samle gjengen igjen snart? Forventningene og spørsmålene står i kø. Tiden strekker ikke til og den dårlige samvittigheten gnager.

Fra fødsel til død beveger vi oss mellom disse tre rommene: alene, to eller flere sammen.

Pandemien satte vår sosiale frihet på prøve. Vi kom litt ut av balanse. Mange sliter fortsatt med å finne tilbake likevekten mellom alenetid, tosomhet og fellesskap.

De digitale møteplassene får mye kritikk, og sikkert med rette. Jeg kjører meg allerede vill i Facebook, Instagram, Snap, WhatsApp og Messenger. Nå skal Facebook bytte navn til et som skal reflektere selskapets nye satsing. Det nye navnet kunngjøres 28. oktober. Det omhandler metaverse som betyr oppdiktet univers. For meg høres dette skremmende ut.

Brua over Randselva er langt fra oppdiktet. Om ikke altfor lenge kan du turen over den, enten alene, sammen med den andre eller i flokk.

Kommentarer til denne saken