På julis første solfylte dag, gikk turen min fra Jevnaker til Ringkollen og Tvetjerna. Dette er ett av turmålene i «Ti på topp Ringerike 2021». Som alltid når jeg går i naturen, blir jeg slått av beundring over dens mangfold. Og som ofte når jeg går slik alene langs veier og stier kommer ideer til et nytt avisinnlegg snikende. Det skjedde også i dag.

Målet for turen var Tvetjerna, og i hodet mitt ble dette plutselig «tvekjønna», og tankene spant videre.

Jeg hadde fulgt ganske godt med i biologitimene på skolen, og hadde lært mye om både planter og dyr som er tvekjønnet. Hos en god del dyr og hos svært mange planter er hermafrodittisme, eller det å være tokjønnet, det normale.

Jeg kjente en gang en danske med navn Hans, en morsom og hyggelig person som like gjerne kunne fått navnet Hansine. Vedkommende hadde utseende som en liten kone. Hans var født med DSD, «Disorder of sex development». Tidligere ble disse tilstandene hos mennesker kalt intersex. Noen land benytter fortsatt kjønnsbenevnelsen tvekjønnet om denne tilstanden. Hvert år fødes 12–15 barn i Norge med så uklare kjønnskarakteristika at det oppstår tvil om barnets kjønn ved fødsel. Det vil si at man ut fra de ytre kjønnsorganene ikke kan si om barnet er gutt eller jente.

Ekte hermafrodittisme hos mennesker er en meget sjelden og krevende, medisinsk tilstand. Jeg er ingen lege, og skal ikke begi meg inn på ytterligere beskrivelser eller behandlingsplaner her. Men tankene mine spinner videre, i takt med beina mine innover på skogsstien.

Vi priser naturens mangfold.

Hvert år lar vi en del av plenen i hagen få vokse fritt, slik at vi får en naturlig blomstereng. Dette er ikke bare for å hjelpe biene, men for å kunne glede oss over fargeprakten, frodigheten og ikke minst mangfoldet. Hvor mange av artene i den lille plenflekken som er tvekjønnet aner jeg ikke, men jeg vet at i planteriket er hermafrodittisme regelen og ikke unntaket.

Når mannen skal på fisketur må han ut i åkeren og grave opp meitemark, er tilfreds når han kan fylle markboksen med noen feite, fristende hermafroditter.

Noen har sikkert reagert på overskriften min, når ordet pride er nevnt.

Jeg har registrert prideparader over det ganske land og i store deler av verden.

Jeg har verken pridearmbånd eller flagg, og det er ikke fordi jeg er motstander, tvert om, men det er heller min lille protest på at pride fortsatt synes å ha sin berettigelse. Jeg tviler på at min lille protest er til mye hjelp, når en hel fotballverden går av skaftet uten at det synes å hjelpe stort på manges holdninger. Jeg hater begrepet som «å komme ut av skapet». Nå ytres det ønske fra flere; om bare en mannlig fotballspiller i Norge snart våger å komme ut, som om han skulle være en kriminell!

Jeg hater også begrepet « å være skeiv». Hvem har satt opp den vinkelrette linjalen, tro?

Jeg blir så lei meg, når vi ikke kan prise naturens mangfold når det gjelder det jeg mener er helt normale mennesker. 12–15 babyer fødes i Norge hvert år, sier Store medisinske leksikon, hvor legene er enige om at det vi ser utenpå kan vekke tvil om kjønn. Dette er de krevende, smertefulle og åpenbart synlige unntakene. Tenk da over hvor forsvinnende lite av mennesket som er synlig utenpå! Det som gjør oss til helt normale mennesker er da det som skjer inni oss, som ikke alltid er synlig! Og det er bare vi selv som kan kjenne, tyde og forsøke å forstå hva som befinner seg her. Det er forferdelig å vite at så sent som fram til 1972 var homoseksualitet gjenstand for strafferettslig forfølgelse i Norge.

Homo sapiens. Det vitenskapelige navnet kommer fra latin og betyr «det kloke mennesket».

Idet jeg begir meg på hjemveien fra Tvetjerna og når jeg sitter i blomsterenga ute på plenen når jeg kommer hjem, undrer jeg meg over menneskets fortsatt manglende klokskap.

Jo, vi priser naturens mangfold, men er ikke mennesket også en del av naturen?