Gå til sidens hovedinnhold

Nei, Randi Eek Thorsen! Du kan (nesten) ingenting om BPA!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg så ved en tilfeldighet at jeg var blitt nevnt i formannskapet og at det ble stemt over om jeg skulle komme og informere om BPA i kommunestyret. Selv om dette ble nedstemt med 5 mot 4 stemmer, ønsker jeg likevel å informere om hva BPA er, og hvorfor formannskapets flertall og Råd for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne så totalt har misforstått hvordan BPA er et likestillings- og frigjøringsverktøy.

Det at du sier at du har snakket med én bruker, og at du derfor ikke behøver mer informasjon, sier meg at du slettes ikke forstår hva BPA er. BPA og BPA er like forskjellig som du og jeg er forskjellige. Noen har BPA for å kunne komme seg på jobb morgenen og klare å holde seg i jobb, ha assistanse til primære behov som toalettbesøk og påkledning. Andre har BPA for å kunne delta i organisasjoner, mens andre igjen bruker BPA for å kunne utøve idrett. Noen har døgnordning, og må ha mer enn én assistent på jobb for å kunne bo hjemme, mens andre igjen har et familiemedlem med assistansebehov, og trenger assistanse for å kunne fungere som familie og inkludere også familiemedlemmet med funksjonsnedsettelse med i familiens aktiviteter.

LES OGSÅ: Sa ja til feriestøtte for folk med behov for assistanse

Hovedprinsippet som er felles for BPA, er at den kan tilpasses den individuelle personen med assistansebehov ut fra livs- og arbeidssituasjon. Assistansen skal følge brukeren, uavhengig av hvor han eller hun oppholder seg.

Er dette en luksusordning som koster for mye? Nei. Dette sparer kommunen for administrative utgifter, fordi det er vi som er arbeidsledere som sørger for å rekruttere, intervjue og ansette assistentene selv. Vi sørger for å ha arbeidsplaner, bemanning og vikarer på plass, vi sender inn og godkjenner timelister og dokumenterer driftsutgifter og sørger for at assistentene får nødvendig opplæring. Alt dette gjør vi gratis i bytte mot å kunne leve et liv på våre egne premisser. Og fordi flere enn meg ikke har en 8–16 jobb, er det viktig at jeg selv tilpasser assistansen til mine arbeidstider, noe som ikke hjemmesykepleie gir rom for. Derfor er BPA helt nødvendig for at jeg kan være i jobb.

Les også

Nils Arne (36) om kommunens BPA-forslag: – Det er mange kamper man skal ta i livet, men denne hadde jeg håpet å slippe

I en utredning bestilt av KS, har man fastslått at BPA er en kostnadseffektiv måte å organisere assistanse til funksjonshemmede på. De konkluderer med at en timepris på 440 kroner er rimelig for lønn, administrasjon, driftsmidler og opplæring. Dette er samme pris som Norsk Standard har på sine standardkontrakter. Det er litt mer enn landsgjennomsnittet, og lavere enn vår nabokommune Lunner har. Hvordan kan da Gran kommune legge ut denne tjenestekonsesjonen med en timepris på 390 kroner? Hvordan kan denne prisen dekke timelønn, pensjonssparing, forsikringer, opplæring, administrasjon og driftsutgifter? Hvordan kan kommunen få seriøse aktører til å gi forsvarlig assistanse for denne prisen?

Så var det dette med driftsmidler, da. I KS sin utredning og Norsk Standard legges det opp til at det settes av 5 % av timeprisen til driftsmidler. Er det urettferdig at en person med et omfattende assistansebehov som ikke kan reise på overnattingstur til sin egen mor har høyere driftsmidler enn en person som bare har noen få timer i uka, og som klarer det meste i dagliglivet selv? I mitt hode, og ifølge KS sin utredning, er dette tvert imot rettferdig. Så hvorfor skal da Gran kommune sette sterke føringer på disse driftsmidlene? Jo da. Vi skal få dekket utgifter til frimerker og konvolutter. Men det gir oss ikke frihet! Vi snakker ikke bare om den berømte ferien, men om muligheten til å kunne ha med seg assistent på kino, en Oslo-tur, kanskje en tur til Sverige eller et cruise til Kiel.

LES OGSÅ: Kjære politikere, rådmann, kommunal ledelse og tildelingsenheten i Gran kommune

I et informasjonsskriv fra Tolpinrud på Tildelingsenheten, vil vi kun kunne få driftsmidler knyttet til det som er spesifisert i vedtaket. Når mitt vedtak ikke har timer knyttet til verken korps eller deltakelse i begravelser eller bryllup, kan jeg ikke lenger få dekket å ha med assistent for å delta på dette. Fordi «det ikke lenger gis timer til å gjøre innkjøp», kan jeg heller ikke få dekket utgifter knyttet til assistanse på en handletur på CC. Disse begrensningene i min bevegelsesfrihet er stikk i strid med BPAs intensjon. Og at dere deler ut glansbilder og innvilger en symbolsk sum for å kunne dra på ferie, er ikke BPA! Denne ordningen vil medføre mer byråkrati, en ekstra belastning for brukeren, det er fordyrende, kontrollerende, uforutsigbart og har uklare føringer som ikke er knyttet til omfang av assistansebehov. Vi må søke, konkurrere med 149 andre om begrensede midler og, slik som jeg leste det, ferien skal være klimanøytralt og innenlands.

LES OGSÅ: Åpent brev til Gran kommune

Og hvorfor skal Gran kommune, som eneste kommune i landet, innføre søknadsplikt for meg og andre med assistansebehov for å kunne krysse grensa til Sverige? Selv etter korona, og selv om det ikke er overnatting, står det i betingelsene at vi må søke om tillatelse for å ta med assistansen ut av landet. Og assistansens merutgifter på fritids- og feriereiser blir fortsatt ikke dekket av driftsmidlene.

Det Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Gran og kommuneadministrasjonen ønsker, er ikke BPA, men KPA (kommunekontrollert personlig assistanse). Dere raserer BPA ordningen i kommunen og frarøver funksjonshemmede friheten. Dere har fortsatt mulighet til å stoppe denne konsesjonsutlysningen og følge føringene i Norsk Standard og KS sine anbefalinger. Jeg setter min lit til at kommunestyret kjenner sin besøkelsestid. Og Randi! Det er ingen skam å snu!

Les også

Andrea (48) er BPA-mottaker i Gran: – Fanger har større frihet enn dette

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.