Hil­de Øst­by har sendt oss bil­der fra Lyg­na ons­dag kveld. Karls­vog­na, med nord­lys i bak­grun­nen, skap­te en flott stem­ning den­ne høst­kvel­den.

Iføl­ge Wi­ki­pe­dia, er Karls­vog­na et stjer­ne­møns­ter, som ut­gjør en del av stjer­ne­bil­det Store bjørn. Den be­står av Store bjørns sju kla­res­te stjer­ner.

Fol­ke­ety­mo­lo­gi vil ha det til at stjer­ne­bil­det har fått navn et­ter Karl den sto­re, men nav­net er mye eld­re og be­tyr «manns­vog­nen» i mot­set­ning til Lil­le bjørn, «kvin­ne­vog­nen».

Du kan fin­ne Karls­vog­na høyt over ho­det ditt i nord­øst­lig ret­ning året rundt, men bare hvis du be­fin­ner deg på den nord­li­ge halv­ku­le. På den sør­li­ge halv­ku­len er ikke Karlsvogna syn­lig.

Nord­lys

Nord­lys (au­ro­ra po­lar­is) er et fy­sisk fe­no­men som fore­kom­mer når sol­vin­den er kraf­ti­ge­re enn nor­malt, med sto­re elek­tris­ke ut­lad­nin­ger som slyn­ger elek­tris­ke la­de­te par­tik­ler mot Jor­den. Par­tik­le­ne er elek­tro­ner og pro­to­ner som dan­ner lys når de kol­li­de­rer med gas­se­ne i jor­das at­mo­sfæ­re.

Nord­ly­set opp­trer i man­ge for­skjel­li­ge for­mer. Far­ge­ne i nord­ly­set er et lin­je­spekt­rum som dek­ker hele om­rå­det fra ul­tra­fio­lett til in­fra­rødt (kil­de: Wi­ki­pe­dia).

Iføl­ge Norsk Rom­sen­ter var det den nors­ke fors­ke­ren Kris­ti­an Birkeland (1867–1917) som til slutt løs­te gå­ten om nord­ly­set.

Du kan se nord­ly­set på Øst­lan­det, men Nord-Norge har mest nord­lys i hele verden. De mest van­li­ge nord­lys­for­me­ne er buer og bånd, som beg­ge går over him­me­len i mag­ne­tisk øst – vest ret­ning.