Mulig forskudd til blakke sauebønder

FOKUS FREMOVER: Landbruksminister Jon Georg Dale (t.h) møtte sauenæringa med blant andre Kjetil Ulset på Lygna. Der lovte Dale at ulven skal felles, og han vil også se på muligheter for forskudd på erstatning til de som sliter mest økonomisk etter ulvesommeren.

FOKUS FREMOVER: Landbruksminister Jon Georg Dale (t.h) møtte sauenæringa med blant andre Kjetil Ulset på Lygna. Der lovte Dale at ulven skal felles, og han vil også se på muligheter for forskudd på erstatning til de som sliter mest økonomisk etter ulvesommeren. Foto:

Etter at Kjetil Ulset i Gran Saubeitelag gjorde landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) klar over at det var bønder som var på konkursens rand etter ulvesommerens kostnadshopp, vil statsråden nå se nærmere på muligheten for forskuddserstatning.

DEL

LYGNA: Siden tapene i tilknytning til sommerens ulveangrep ikke bare beløper seg til dyr, men også enorme ekstrautgifter til blant annet fôr, vil landbruksministeren nå se på mulighetene for å kunne gi de mest utsatte sauebøndene en forskudd på erstatning. Søknadene om erstatning vil ikke kunne leveres inn før november, noe som er en skinnmager trøst for de bøndene som nå står «med vrengte lommer», mener Kjetil Ulset.

– Kroken på døra

Under stormøtet mellom næringa og regjeringa på Lygnasæter fredag, pekte Ulset på problematikken i sitt innlegg, med postadresse Landbruksdepartementet.

– Det trengs kompensasjon for alle berørte. For Gran Saubeitelags del har svært mange fått hele beitesesongen spolert. Det betyr at noen har hentet dyrene inn, mens andre ikke har fått sluppet dyrene på beite i det hele tatt. Det gjør at vi har konkrete kostnader til kraftfôr, rundballekjøring og på fôret som skulle vært spart til vinteren, som går med nå, sa Ulset, og pekte på at det for noen kan bety kroken på døra å vente på erstatning.

– Én ting det ikke tas hensyn til, er akutt likviditetskrise. De utgiftene som har kommet med denne situasjonen, gjør at noen står igjen med vrengte lommer. Mange kan ikke vente på kompensasjon som kommer om et halvt år, sier han.

– Dette er for meg en ny problemstilling, som jeg vil ha et møte med Ulset om for å se nærmere på og høre eksplisitt hva vi kan gjøre noe med. Vi ønsker å vise fleksibilitet i forhold til løsningene, slik at de berørte bøndene kan leve med dem, sier statsråd Dale til Hadeland.

– Vil finne løsning

Ministeren fikk kritikk for at rovviltnemndas forslag om å skyte 47 ulv, hvorav 24 skulle felles innenfor ulvesonen, ble endret til totalt 36 ulver i og utenfor ulvesonene. Det hjalp lite at han gjorde det klart at ulvetispa som har herjet på Gran og Toten i sommer skal tas ut.

– Denne ulven skal tas ut og vi skal forebygge for seinere år. Vi ønsker utvidet varslingsplikt, også utenom beitesesongen, slik at en streifulv på vinteren som befinner seg i nærheten av beiteområder kan flyttes, sa Dale.

– Vi har aldri hatt en slik situasjon i et beiteområde som nå, og i et slikt omfang. Det er ingen tvil om at dere vil oppleve velvilje fra oss, til å finne en løsning på en utfordringen, sa Dale til sauebøndene.

Han gjør det imidlertid klart at Stortinget har vedtatt dagens ulvepolitikk, og at det så lenge den er effektiv vil det bety at ulven vil være i Norge. Men samtidig at norsk sauehold skal inkludere sommerbeite ute i marka.

– Derfor er det viktig for meg med effektiv felling. Vi trenger en forvaltning over tid for å holde fram, men som også er preget av at de tiltakene vi gjør i denne situasjonen, gjelder nettopp denne situasjonen. Vi baserer ikke norsk landbrukspolitikk på denne sommeren, sa Dale.

– Ser ikke konsekvensene

Kjetil Ulset mener svarene fra landbruksministeren viser at han har forstått den ekstraordinære situasjonen sauebøndene i området har vært i denne sommeren.

– Men den viser også at han ikke ser konsekvensene av ulvepolitikken som er blitt fulgt. Likevel er det godt å høre han tar oss på alvor. Nå skal miljøet samle seg for å levere lister over kostnader i håp om en forskuddsordning, hvor de bøndene som har det verst kan unngå konkurs, sier Ulset.

– Må i så fall sette opp en mur

Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) mener streifdyr fra Sverige vil være umulig å gardere seg mot, uavhengig av hvor mange norske ulv som skytes. Kjetil Ulset kritiserte statssekretæren for å forsøke å prate seg bort angående vedtaket om å skyte færre ulv enn hva rovviltnemnda foreslo.

– Hver eneste sommer opplever vi streifdyr fra Sverige som gjør skader i Norge, men ikke i dette omfanget. Uavhengig av ynglingen i Norge kan vi ikke hindre ulv i å vandre inn fra Sverige. Da må vi i så fall sette opp en mur, sa Lunde.

– Det går ikke an å prate seg bort fra å late som. Det der er et skudd fra hofta og du bommer. Hadde du fulgt rådene fra rovviltnemnda, ville det vært større beiteområder. 47 dyr som blir borte fra den norske siden av grensa gir større beiterom, repliserte Ulset.

– Umulig kostnadsoverslag

Kjersti Andresen, rådgiver ved landbrukskontoret for Hadeland, og Marte Conradi ved Fylkesmannen i Oppland våger ikke å komme med et anslag på hvor stor erstatningssummen til sjuende og sist vil bli.

– Det tør jeg rett og slett ikke å spekulere i. Vi har 275 dokumenterte ulveangrep, og det kan lett bli mye mer når vi tar med annen savnet sau, sier Andresen.

I løpet av den siste tiden har det imidlertid blitt operert med tall som krysser milliongrensa med god margin. Fristen for å søke erstatning er 1. november, og det vil derfor ta litt tid før et endelig tall foreligger.

– I tillegg kommer spørsmålet om erstatning for merkostnader som ikke dreier seg om tapte dyr, sier Kjersti Andresen.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags