Gyteklar ørret har stadig vanskeligere vilkår i lokale elver og bekker

FOSS: Vigga i foss ved Rosendalsmølla.

FOSS: Vigga i foss ved Rosendalsmølla. Foto:

Av

I disse dager går storørreten i Randsfjorden opp i elver og bekker for å gyte. Dette har dens forfedre gjort i uminnelige tider, men det blir stadig vanskeligere for storørreten å sikre fremtidige generasjoner.

DEL

Storørret gyter i samme elv eller bekk som den selv er klekket. Det betyr at det er mange forskjellige stammer av storørret i Randsfjorden. Hovedregelen er at de mest storvokste gyter i Dokka/Etna, mens gytefisk på 3–4 kilo er relativt vanlig i elver som Vigga, sier Håvard Lucasen, prosjektleder i vannområde Randsfjorden.

I disse tider av året tar Lucasen jevnlige turer elvelangs for å få et visst innblikk i hvor mange fisk som bruker elva til gyting. – Storørretens gyte- og oppvekstområde i Vigga er begrenset av demningen ved Rosendalsdammen, kulverten nederst i Gullåa og en liten foss litt oppover i Eggeelva.

Nedslamming av gytegrus

Vigga nedstrøms Brandbu har få egnede steder på grunn av grov stein og mose- og algebegroing, men det finnes noen fine gyteplasser mer sentrumsnært. Problemet er at disse områdene med grusbunn er utsatt for nedslamming og begroing, som følge av erosjon og forurensing lenger opp i Vigga.

– Blant annet derfor er vi så opptatt av å få gode og stabile kantsoner på jordbruksarealet langs elva, samt at kommunale og private avløpsrenseanlegg må fungere godt, sier Lucasen.

LES OGSÅ: Slik ser det ut i Rosendalsdammen nå

Ifølge fiskeforvalter Ola Hegge hos Fylkesmannen i Innlandet er begrensninger i gytemulighetene en av de viktigste utfordringene for storørreten i Randsfjorden.

TØMT DAM: Arbeid med Rosendalsdammen i juni 2018.

TØMT DAM: Arbeid med Rosendalsdammen i juni 2018. Foto:

– Nedslamming av gytegrus, generelt få gode gyteplasser, redusert vannkvalitet og fiskevandringshindre i elver og bekker gir storørreten betydelige problemer med rekrutteringen, sier Hegge.

Rosendalsdammen

Både Lucasen og Hegge håper imidlertid at flomsikringen av Vigga, og medfølgende reetablering av gyte- og oppvekstområder, kan gjøre forholdene bedre.

LES OGSÅ: Nå tømmes dammen for slam og søppel

– I tillegg er det viktig at kommunen tar ansvar for å tømme Rosendalsdammen for slam med jevne mellomrom, slik at dammens potensial som sedimentfanger blir utnyttet, sier Lucasen.

Sannsynligvis er det ikke godt kjent blant beboerne på Hadeland at elver og bekker som Vigga, Askjumelva, Grymyrbekken, Sløvikselva og Vangselva er viktige for storørreten i Randsfjorden. Det er imidlertid flere lokale krefter som er fullt klar over dette og er i sving for å bedre forholdene.

Lokal fiskeforening

Blant annet arbeider Brandbu og Tingelstad JFF sammen med vannområdet med å etablere fisketrapp forbi Rosendalsdammen, samtidig som Gran kommune sammen med vannområdet skal utbedre kulverten under Askjumlinna slik at storørreten får mulighet til å passere og ta i bruk større og godt egnede områder i Askjumelva.

TØMMES: Rosendalsdammen sett mot mølla og demningen.

TØMMES: Rosendalsdammen sett mot mølla og demningen.

For å gjennomføre tiltak i elver/bekker må det innhentes tillatelse, og normalt settes det da vilkår om at arbeidet må gjennomføres i perioden 15. juni til 15. september, nettopp for å spare rogn og gytefisk for uønsket belastning.

Denne dagen er det, som mange dager tidligere i høst, relativt mye vann i Vigga. Det gjør det vanskelig å se ørreten, men at det er storfisk i elva kan Lucasen bekrefte.

– Både gytefisk og yngel fra tidligere år er å se i elva, så håpet om et oppsving for storørreten i Randsfjorden er absolutt til stede, sier Lucasen.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags