lkke tren så mye
Bare spis
Hvem teller antall matbiter?
Kroppen din er fin
Jeg vil ha kroppen din
Du burde være fornøyd
For den kroppen din er det mange som vil ha
Hvorfor spiser du ikke?
Du må ikke tenke så mye negativt om deg selv
Du fester ikke så mye da
Du overdramatiserer
Det æ'kke så farlig
lngen bryr seg egentlig om det
Dum blondie eller dum brunette, dum uansett

Du har egentlig ingen vennegjeng
«Hvis du prøver å gi det en sjans» – men jeg har jo –
... hvis venna dine står og snakker sammen så kan du jo bare prøve) jeg vil ikke, for jeg veit hvor det ender (da får du ingen venner)

Er det tankene mine som er feil?
Er det det at jeg har prøvd så mange ganger, men ikke klart det, som gjør at det enten blir eller er feil?
Er det jeg som skal få skylda for alt?
Prøver og prøver, men kommer ingen vei.
Gjør mitt beste, men det er visst også feil

«Ikke bry deg om kommentarer eller blikk, de vil jo bare være deg» får man beskjed om for å ikke bli lei.

Et ord
Et blikk
En setning
En video
Kan bety så mye mer enn det man tror på både godt og vondt

Hvisking, tisking, baksnakking, aldri vært mer lei
Det er gøy helt til du finner ut at de snakker om deg
Det er gøy når det gjelder andre, men blir en helt annen opplevelse når det gjelder om deg selv

Vil slå til alle og vende ryggen mot dem, men du tørr ikke for plutselig tar de enda mere hevn

Jobbe, jobbe, trene, trene, likevel kan de være slemme
Hva er bra?
Hva er godt nok?
Hvorfor kan'ke jeg sove fritt og fredelig når dem sover godt?
Er så lei
Er så forbanna drittlei
Vil tørre å si sannheten ...
Men hvis jeg gjør det, blir det ikke virkeligheten
Selvtilliten var der, så ble den borte
Så kommer den sakte, men sikkert fortere
Vil bare være meg
Og være med dem som ikke gjør meg lei meg
Må slutte å tenke
Må slutte å bry meg
Må slutte å spørre: hvordan går det?
Må starte å baksnakke
Starte å se stygt på andre selv om de ikke har gjort meg noe vondt, men det er visst sånn det skal være?
Starte å spise det jeg virkelig vil og være lei meg etterpå, for for de andre var det jo bare chill

Men det jeg virkelig vil er ikke dette
Det jeg virkelig vil er å føle meg trygg
Vise mine gode verdier, de som gjør meg snill
Kunne få ha mine egne tanker og meninger utenom å måtte føle meg stygg
Være med venner uten å baksnakke
Være med venner uten å måtte føle seg baksnakket av med engang du drar
Kunne trene, spise og gjøre det jeg vil utenom at noen pirker og sier «det er ikke bra det her, for det du gjør kan gjøre deg verre enn det du allerede er»
Vil kunne ha venner som ikke snur ryggen til deg
Kunne sove på kvelden til i morgen uten å måtte forberede seg og tenke:
– Hva vil de si i morgen?
– Hvem vil de si noe om?
– Må jeg være med å baksnakke andre?

Vil ha venner som bygger meg opp
lkke venner som gjør meg usikker og bygger meg ned
Kunne ha venner som ser at det er noe galt og som spør «hvordan går det egentlig?»
lkke sitte der med tårer i øynene og måtte fortelle og rope om hjelp selv
lkke bli gjort narr eller ledd av fordi man har angst, konsentrasjonsvansker eller ADHD når man sliter nok selv

lkke være redd for å få nye venner, eller introdusere nye venner fordi du er redd for om den personen har hørt noe stygt om deg fra andres baksnakking, eller om de har baksnakket din nye venn

Venner som gjør deg trygg
Som bygger opp selvtilliten når de ser at den starter å bli borte
Venner som tar initiativ til deg
Som hjelper deg, som sier fine og morsomme ting til deg
Det er mye morsommere å være med på latteren enn å bli gjort til latter av
Må huske på selv og ikke gjøre meg om for andre, når jeg egentlig veit selv «jammen jeg er jo bra nok!»

Gode dager
Vonde dager
De vil begge være der
Noen dager som er litt vonde
Noen dager som er litt gode
Noen dager som er begge deler
Og noen dager du ikke veit hvordan skal beskrives helt
Og disse dagene er helt lov å ha
Men det kjipe med de vonde dagene er noen kan gjøre en vond dag verre
Prøver å si ifra til venner at «denne dagen er vond kan du hjelpe meg til å få en bedre dag?»
Får til svar: «Haha, du har en vond dag? Du som smiler og er blid uansett hva det er, du trenger da vel ikke hjelp til det, det klarer du sjøl! Uansett så pleier du å overdramatisere så denne dagen er nok ikke så vond som du skal ha den til».
Får tårer i øynene, men de kan'ke trille for man overdramatiserer jo bare på vonde dager ...
Blir mer sur, irritert og lei, dagen ble vondere
En ekte venn ville kanskje heller ha sagt «Aåå har du en vond dag? Det æ'kke bra, selvfølgelig skal jeg hjelpe deg med at dagen skal bli bedre, eller i hvert fall prøve».
Ja det der, det ville en ekte venn ha sagt, men gir man for mange sjanser så får du det første svaret

Nå er jeg lei.
Lei av å ikke kunne være meg
Må øve meg på å både tørre à si min egen mening og si imot folk
Men har jo prøvd og da er det visst bare jeg som er en idiot av responsen jeg får tilbake
Alle andre kan, så hvorfor kan'ke jeg?
Aja, ja, for det er nettopp det, det er meg.
Jeg som fikk påvist at jeg var så uskyldig og grei, selvfølgelig kan'ke jeg få ha mine egne meninger når jeg viser jammen det blir jo feil

Blir sur, irritert, lei meg, de få vonde tankene som var der ble bare større
Ville gråte for en minste ting, men kan'ke vise svakhet, må stå med rak rygg

Men en ting jeg blir er sterk
Blir sterk av å måtte tåle så mye som egentlig gjør kjempevondt
Har fått høre det meste, så framtida, den er trygg på min front

De andre som sa og gjorde dumme ting
Ja de er det verre for, for plutselig må de også stå med rak rygg
En rak rygg de trodde de hadde, men som ble borte nå, for de var jo hardhendte
Hardhendte i ordene, meningene og blikkene de kanskje sku' ha vært foruten, nå vil de i hvert fall få se hvor ille jeg hadde det!