I årets sommermåneder inviterte Gran kommune gjennom kunstnergruppen aiPotu til utstilling i den ærverdige 1700-talls prestegårdshagen på Granavollen.

Hagen er tilknyttet prestegården og Steinhuset. Granavollen rommer som kjent flere unike historiske monumenter med Søsterkirkene, runestein, rekonstruert telthus og ikke minst kunstsenteret Glasslåven. Dertil har stedet ett av fem nasjonale pilegrimssentre.

Utstillingens tittel lød kort og godt The Garden og røpet ikke overraskelsen som ventet. Ut av enkle, stedlige materialer var det skapt en Hage i hagen. 25 poster var skissert på et støtteark som kunne hentes i en brødboks innenfor porten. Skissen ledet publikum på en vandring som kunne oppleves som en finurlig, morsom, ironisk og kanskje frekk lek. Etter hvert kunne man ane under- og overtoner som gjorde ferden til en reise mellom liv og død. Fenomenet «hage» framsto som en arketyp i vår kulturhistorie.

Ble vi utsatt for et stykke konseptkunst, en idé, som vi som publikummere ble invitert til å ferdigstille på hver vår måte?

Kunstutstillingen "The Garden" av duoen aiPotu i Prestegårdshagen har skapt stor debatt. Bli med oss inn i parken!

Veier til Midtøsten

Selv ble jeg slått av hvordan de enkle scenarioene dannet kikkhull til tusenår gamle lag av oldtidens myter fra Midtøstens eldste sivilisasjoner: Tempelhagene i Mesopotamia, de overdådige hageanleggene hos sumerere, babylonere og egyptere. De firedelte hagene i islam. Hagene som underverk i de store elve-sivilisasjonene som grenset opp mot ørkenområder og var mestere i å ta vare på vann. Her var kongen gartner i Paradishagen, han utførte det livsviktige ritualet å vanne Livets tre.

Forskere som gransker de gamle sumeriske, babylonske og hebraiske tekstene diskuterer fortellingenes alder og vandringsveier. Kanskje ble den bibelske Edens hage utformet etter det babylonske fangenskapet da israelittene fikk vende tilbake til Jerusalem og begynte nedskrivingen av sine erfaringer som ble til jødedommens hellige historier. I Babylon må de ha opplevd de hengende hager. De hebraiske tekstene inneholder en rikdom av fortellestoff som er gått videre i jødedom, kristendom og islam. Etter tusen år nådde oldtidens mytestoff våre nordlige kyster.

Utstillingen

(Jeg oversetter engelske titler til norsk) Vel gjennom porten til årets hage-utstilling støtte man på «Hengende hage», plastbøtter med grønne planter hengende i snorer mellom trærne. Et minimalistisk uttrykk som straks ga assosiasjoner til «Babylons hengende hager», et av oldtidens store underverker. En knallrød sirkel «Ring of Fire» og «Jordens øye» åpnet mot klodens indre og satte oss inn i dimensjonen rom. «Solur» besto av planker lagt i sirkel og åpnet for dimensjonen tid. Et enkelt brønnlokk av tre viste ned til «Hellig vann».

«Potetsuppe» og «Frø» i kolossalstørrelse minne om hagen som matauk. Hagens benker var samlet til «Gruppeterapi». Her slo det meg at den lille hjemmesnekrete hytten med tittelen «Skulle ønske du var her» kanskje viste til en ensom Adam før Eva var skapt? Hadde Adam prøvd å finne venner i kokosnøttene som representerte aper? En steinhaug kalt «Akropolis» utstyrt med to små politibiler minnet om dagens brutal virkelighet rundt gamle helligsteder.

Nær utgangen satt to påkledde halmdukker i henslengt, drukken positur – et vink om utdrivelsen fra Paradiset? Dødstematikken var til stede i benken som sto med bena i blå joggesko, «Seks fot under».

Les også

En hyggelig dag i Prestegårdshagen

Bibelens Paradishage

For meg ledet sporjakten som vist rakt inn i Bibelens urfortellinger fra Første Mosebok kapittel 2–3. I disse fabelaktige skapelsesmytene spiller hagen en hovedrolle. Etter at vann var ledet inn over det tørre land plantet Gud en hage i Eden. Han satte mennesket Adam til å dyrke og stelle hagen som var full av trær som var gode å spise av. Midt i hagen vokste Livets tre og Treet til kunnskap om godt og ondt.

Gud hadde bare forbudt én ting: Mennesket måtte ikke spise av Kunnskapens tre, det medførte død. Vi kjenner fortsettelsen: Gud skapte kvinnen Eva som en like for Adam, og alt tydet på varig lykke. Men den listige slagen lokket Eva til å bryte Guds forbud. Hun så at treet var vakkert og at det kunne gi innsikt. Hun spiste av eplet og frister Adam som også spiste.

Da det om kvelden ble kjølig og Gud vandret i hagen, ble forbrytelsen oppdaget. Adam og Eva ble bortvist fra Paradiset. Menneskenes livsbetingelser var radikalt endret. Kjeruber med flammesverd ble satt til å vokte veien til Livets tre og Paradisets porter ble strengt.

Les også

Respektløst i Prestegårdshagen

Guds forbannelse la tunge livsoppgaver på kjønnene: Med slit og svette skal mannen dyrke jorden som nå ble fylt med torner og tistler. Med smerte skal kvinnen føde barn. Tross det skal hennes attrå stå til mannen, og han skal herske over henne. Den jødiske myten om skapelsen, Paradishagen og syndefallet ble del av kristendommens hellige skrift og avgjørende for menneskesynet og især for kvinnesynet ettersom Eva bar den største skyld.

Men Paradis-myten kunne tolkes på flere måter. Gnostiske kjettere opponerte mot den gammeltestamentlige guden som de mente var smålig og kunnskapsløs. Han ble degradert til en lavere skapergud Jaldabaoth. Gnosis betyr kunnskap, og for gnostikere framsto Eva som heltinnen. Hennes nysgjerrighet og mot hadde reddet menneskeslekten fra et liv i dumhet og uvitenhet. Gjennom Evas opptreden hadde menneskeheten vunnet tilgang til kunnskap og visdom.

Fra hage til by

Kristus ble tolket som den nye Adam som var kommet for å gjenopprette tilgangen til Paradishagen. Korset ble symbolsk plassert på Edens grunn som det nye Livstreet. Maria framsto som den nye Eva som gjenopprettet respekten for kvinnekjønnet. I Bibelens siste bok, den apokalyptiske Johannes Åpenbaring, er Edens hage transformert til en hellig by grunnet på det himmelske Jerusalem.

Midt i byen vokser Livets tre som bærer frukt 12 ganger i året og hvis blader har legedomskrefter. Gud selv har nå bolig blant menneskene. Her er det framtidige Paradis beskrevet i mytiske vendinger.

Les også

Paradishagen

Norrøne spor

Fra den bibelske visjonen kan vi følge fotefarene nordover, til eddadiktet Volupå. Volven som kjenner skapelsens og Ragnaroks hemmeligheter, ser en ny jord stige opp av havet, alltid grønn.

Fisk svømmer i fjellvannene, åkrene vokser usådde der nye slekter skal leve i lykke i all sin tid. Religionenes visjoner er grunnleggende opptatt av mat og grønn natur, av betingelsene for liv. Ideen om det grønne skiftet er urgammel.

Norrøne hager

I norrønt mål har ordet hage helst betydningen beiteland. Den inngjerdete hagen med spiselige vekster omtales som gard. Vekstforholdene her nord var beskjedne i forhold til Sydens overflod, men vi hører om nyttevekster som grasgard, laukgard og kvanngard. Etter hvert kommer et større arsenal planter til.

Noen glimt av mer poetiske visjoner knyttet til hagen finnes også. Dronning Ragnhild (som ble mor til Harald Hårfagre) drømte at hun sto i hagen sin og tok en torn ut av serken. Tornen vokste til et tre som bredde seg ut over hele jorden.

Snorre tolker dronningens drøm om treet i hagen som en visjon om helgenkongen Olav. Ordet lund har overjordiske konnotasjoner til eros og heltefødsel. I Skirnesmål krever fruktbarhetsguden Frøy å møte Gerd, jotunkvinnen han begjærer, i Barrelund. Navnet Gerd betyr «den inngjerdete», hagen. Gerd føder den norske ynglingeættens første konge Fjolne. Men det skal ikke stikkes under stol at denne eros hadde et forspill der epler var lokkemiddel og tistel en trussel.

Les også

Prestegårdshagen – ikke alle er negative

Laukgard

På Orknøyene ble jeg for mange år siden fjetret ved synet av en urtehage ytterst mot det frådende Atlanterhavet. Møysommelig var stein lagt på stein til en laukgard beplantet med kvann og løpstikke som bar merke av nordvesten. Omsorgen for de få urte- og vitaminplantene som kunne klare seg her nord var uforglemmelig. Kvannen var i særdeleshet en kjær nytteplante som før dekket store deler av landet. I fjellområdene var det dato for felles innsamling av kvann.

Ifølge Gulatings- og Frostatingsloven og videre i Landsloven er det straff for å stjele kvann i annen manns laukgard.

Les også

Prestegårdshagen på Granavollen – selverklært kunst?

Klosterhagene

Her hjemme var det munkene som ble de fremste hagedyrkerne. Klostrene var del av den internasjonale kirken, og klosterbrødrene brakte med seg frø og avleggere av urter og medisinplanter fra sine reiser. Fremdeles kan man finne spor av deres hagedyrking i områder der det var klosterdannelse, som ved Lysekloster, Tautra og Hamar.

Hva passer bedre enn å avrunde med et sitat fra den danske poeten Helge Rode (1870-1937): «Da søgte jeg ly i en have, som ligger ved siden av verden.

Les også

Min vandring i prestegårdshagen på Granavolden 17. juli 2022