For rundt 10 år siden var jeg representant i Oppland Fylkesting. På den tiden fikk vi ved flere anledninger orienteringer fra ledelsen i Sykehuset Innlandet (SI) om arbeidet med å etablere ett nytt sentralt hovedsykehus til erstatning for de åtte nærsykehusene i Oppland og Hedmark.

Ved en slik anledning stilte jeg spørsmål om hvordan en slik sentralisering ville slå ut for de pårørende. Til min store overraskelse svarte administrerende direktør Morten Lang-Ree i SI at dette forholdet hadde de ikke utredet! Det hørtes ut som han mente: Pårørende – hvorfor det?

Holdt opp mot de mange fortellinger jeg hadde hørt fra til dels frustrerte pårørende til sykehuspasienter ga dette mange ettertanker om det framtidige helsevesenet, herunder om det stadig mer krevende kommunale helse- og omsorgsansvaret. Spørsmålet som oppsto var: Hvilke ressurser kan frigjøres ved et godt organisert samspill mellom helsevesenet og den store flokken av engasjerte og trofaste pårørende?

Sykehusene er i dag organisert sånn at de dessverre drives uten befolkningsstyrt påvirkning. Men i kommunevalgprogrammet til Lunner Senterparti står det imidlertid under avsnittet om Helse, mestring og omsorg:

Lunner Senterparti vil at kommunen skal inkludere pårørende i handlingsplanene.

Gjennom samarbeidet med Arbeiderpartiet ble det derfor høsten 2021 fremmet forslag om at Lunner kommune skulle lage en helhetlig handlingsplan for pårørendesamarbeid. Administrasjonen har tatt et godt tak i denne oppgaven. Livsløpsutvalget og andre relevante utvalg har bidratt med vurderinger underveis.

På sitt møte i desember 2022 ble kommunestyret orientert om handlingsplanen og ga den enstemmig sin støtte. Hovedpunktene i planen er:

  • Dialog med pårørende og relevante organisasjoner om dagens utfordringer
  • Etablere felles forståelse hos ansatte om pårørendes rolle og behov
  • Konkretisere hvordan samhandlingen mellom tjenesteapparatet og den enkelte pårørende kan styrkes i praksis.

Arbeidet med å ferdigstille planen skal gjennomføres i løpet av første halvår 2023 og presenteres for kommunestyret i juni i år.

Veldig mye dreier seg om tilgjengelighet, informasjon, dialog og opplæring. Ting som ikke behøver å koste mye penger, men som krever engasjement og oppfølging. Ikke minst fra kommunens øverste ledelse. Det dreier seg om å gjøre livet lettere for alle involverte parter.

Dagens mediebilde viser til at helsesektoren har og står foran formidable utfordringer. For eksempel: Mens antall sykehjemsplasser er redusert med 2.400 de siste 10 årene har antall personer over 80 år økt med 18.700. Og flere skal det bli. Inntrykket er at man famler rundt etter nye løsninger for å kunne takle disse utfordringene.

Det vanligste er å foreslå såkalte «strukturgrep», det vil si samling i stadig større og for de fleste mer fjerntliggende enheter. Samtidig oppleves tidlig utskriving fra sykehus, økt kommunalt omsorgsansvar og mer omfattende hjemmeomsorg.

Men vi hører veldig lite om hvilken rolle de pårørende er tiltenkt i disse oppleggene og om hvordan samspillet med disse kan organiseres bedre. Lunner kommune kan derfor ha gjort et «historisk» vedtak som i tillegg til å gi lokale gevinster kan få stor nasjonal betydning.

Det blir spennende å følge gjennomføringen.