Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kunnskapsminister Tonje Brenna kjem snart til Stortinget med framlegg til ny opplæringslov. Lova bør sikre nynorskelevane ein nynorsk kvardag, som bokmålselevar får på sitt morsmål - men utan å måtte kjempe for det.
I dag sit nynorskelevar i klasserommet med skriveprogram som gir raude strekar under ord dei skriv heilt rett, i appar som ikkje finst på nynorsk og andre verktøy som gjer at lese- og skriveopplæringa deira blir langt dårlegare enn den opplæringa bokmålselevane får. Mangelen på nynorsk i det digitale klasserommet skadar ikkje berre nynorskelevane, men det stikk også kjeppar i hjula for sidemålsundervisninga til bokmålselevane.
I Innlandet skriv 2922 nynorsk av dei 73.117 elevane i barne- og ungdomsskulen. Elevane våre fortener språkleg likeverd.
Som bokmålsbrukar her lengst sør i fylket kan du snu situasjonen på hovudet: Tenk deg at barnet ditt får raude bølgjestrekar under alle bokmålsorda eleven skriv, fordi programmet berre er tufta på det likestilte sidemålet. Ville det vore heilt i orden for deg som forelder?
Læremiddel er i dag omfatta av det såkalla parallellitetskravet om at dei må finnast på både nynorsk og bokmål, til same tid og pris. Når det blir så mange digitale hjelpemiddel i tillegg til den trykte læreboka må ny opplæringslov henge med i skulekvardagen. Kravet til kva som skal vere på nynorsk må også gjelde dei læringsressursane og verktøya som blir brukte.
Opplæringslova må innehalde tre rimelege krav:
- Definisjonen av læremiddel må femne læringsressursar.
- Parallellitetskravet må gjelde for alle digitale og ikkje-digitale læringsressursar og verktøy som er laga for opplæring.
- Skriveprogram som blir brukte i skulen, måstø både nynorsk og bokmål.