Må dele rom mens 20 rom står tomme

– UTROLIG: To over 90 år gamle damer må dele rom, mens det i den avstengte fløyen til venstre står 20 tomme rom. Nesten utrolig, mener Roar Amundsen, som har sin 94 år gamle mor på Marka helse- og omsorgssenter.

– UTROLIG: To over 90 år gamle damer må dele rom, mens det i den avstengte fløyen til venstre står 20 tomme rom. Nesten utrolig, mener Roar Amundsen, som har sin 94 år gamle mor på Marka helse- og omsorgssenter.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

I fløyen til venstre på bildet står 20 rom tomme. I fløyen til høyre må den 94 år gamle moren til Roar Amundsen og en annen dame på over 90 dele rom.

DEL

BRANDBU: – De får ikke mulighet til å ha noe privat. Med to senger, to nattbord, to klesskap og hver sin rullestol, er det ikke plass til noe mer, fastslår han. Roar Amundsen er daglig på besøk hos moren på Marka helse- og omsorgssenter, men å sitte på rommet og prate blir umulig.
– Mor hører dårlig, og jeg kan jo ikke sitte og rope slik at jeg vekker den andre på rommet. Det hender også vi er flere på besøk, og da er det rett og slett ikke plass til oss. Som regel tar jeg med mor ut i vinterhagen og sitter der. På siste besøk var hun så dårlig at hun måtte bli liggende i senga. Da satt den andre damen ute på en stol utenfor rommet og sov mens vi var inne. Det skal jo ikke være sånn.

Roser de ansatte

Amundsen tenker ikke bare på sin egen mor. Han mener det generelt er uverdig at gamle ikke får ha sitt eget rom på slutten av livet.
– Det er nedverdigende, jeg kaller det rett og slett mobbing av eldre folk. Det er de eldre vi kan takke for å ha bygd opp landet. De er en generasjon som ikke klager. Vi i Norge burde ha råd til å gi dem den verdigheten de fortjener, sier han.
– At noen må dele rom når det ikke er ledige rom, er en sak. Men når det på samme tid er 20 tomme rom på den avstengte avdeling tre, er det nesten utrolig, påpeker han.
"Jeg kaller det rett og slett mobbing av eldre folk
Roar Amundsen
Pårørende
Amundsen vil presisere at de ansatte på Marka gjør en flott jobb.
– De er fantastiske. Det er de som har besluttet å stenge avdelingen jeg reagerer på, sier han.

Var ikke dårlig nok

Amundsen tenker også på dem som venter på en plass på sykehjem, men ikke får. Han kjenner godt til situasjonen. Han prøvde flere ganger å få sykehjemsplass til moren, som fra i sommer ikke greide å bruke rullator lenger og måtte ha bistand til all forflytning. Men hun var ikke dårlig nok.
– De i hjemmetjenesten gjør en kjempejobb, og selv om de var innom mange ganger i døgnet, var jeg alltid utrygg den tida de ikke var der, på om noe kunne skje, sier Amundsen. Han var derfor hos moren flere timer hver dag. Først etter en hendelse med en kaffekoker på ovnen og full brannutrykning til huset, kom hun inn på korttidsavdelingen på Marka i november. Nå ser det også ut til at langtidsopphold går i orden.
– Hun hadde ikke greid seg hjemme lenger. Det hadde ikke jeg heller, fastslår sønnen. Selv ble han sendt til sykehus med ambulanse etter et lite drypp i vår. Det gikk heldigvis bra.
– Jeg fløy på høygir hele tida, sier han og innrømmer at han har strukket seg langt.
– Men jeg er jo glad i mora mi, og greier ikke la være å tenke på at hun skal ha det bra den tida hun har igjen, fastslår han.
Hadeland lyktes ikke å få kontakt med konstituert leder ved Marka, eller helse- og sosialleder i kommunen i går.

Artikkeltags