Også i denne artikkelen innleder jeg med et sitat fra den fine boka «Undring» av karene Haslerud, Raustøl og Reidem fra Hadeland. Det heter «Hjem»

«Et hjem, er så mye.
Det er en adresse,
men og et treningssted.
Hjemme skal du kunne
framheve styrken du har,
gjøre svakhetene dine mindre.
Da bygger du livskompetanse
i skjæringspunktet mellom de to»

Sitatet gir meg inspirasjon og tanker om hva som ligger i det lille ordet hjem.

Jeg rusler i julegata og møter både kjente og ukjente, i travel julehandel. Ut fra en butikk hører jeg den kjente melodien til Chris Rea «Driving home for Christmas.» Den skaper fin førjulsstemning.

Jeg treffer på en kjenning, en gardbruker, kårkall og enkemann. Vi kommer i prat. Han forteller at datteren overtok garden for mange år siden. «Vel ... gard og gard ...», sier karen. Jorda er forpaktet bort, det er ikke lenger dyr i fjøset, ei heller bøling på vei opp til stølen på bufardagen ved sankthanstider. Garden hadde vært drevet i mange slektsledd bakover.

I stedet for å flytte inn i en kald og trekkfull kårbolig, hadde han kjøpt seg en ny og moderne leilighet i sentrum. Han fikk seg dessuten kjærest på sine gamle dager og bodde mesteparten av tida hjemme hos henne. Jeg spør standardspørsmålet; «Skal du hjem til jul?» Han blir svar skyldig. For hvor er hjemmet hans nå?

Jeg blir ruslende videre i dype tanker.

Hva er det som definerer et hjem? Er det der du er registrert i folkeregisteret, er det der du bor nå, har senga di selv om du sover vel så mange netter andre steder, er det stedet du eier eller er det også der du bare leier? Er hjemme der postmannen finner postkassa med navnet ditt til julekortene dine?

De fleste julehilsener kommer forresten per mail, og de finner deg hvor du enn er i verden bare du har internett.

Boka «Hvor er hjemme? - med røtter i flere kulturer» av David C. Pollock, belyser en rekke sider ved det å ha flere hjemland. Det er en bok som vil skape gjenkjennelse for mange som har flyttet mye. Tidligere omhandlet dette først og fremst misjonærer, ansatte i utenrikstjenesten og forretningsfolk. De hadde ofte hele familien med seg i utlendighet for en periode. I dag er dette mer utbredt også for «vanlige folk»

Vi bor mange steder og sammen med ulike folk i kortere eller lengre tid, i både innland og utland, både til lands og til vanns.

Litt lenger nede i julegata møter jeg en gutt som jeg vet nettopp har fått skilte foreldre. Han hilser meg med et stort smil. Jeg tenker at mange unger med skilte foreldre både har fordeler og ulemper i sin nye bosituasjon. Jeg husker å føye til på standardspørsmålet mitt « Skal du feire jul hjemme hos mamma eller hjemme hos pappa i år?» Og med bonusforeldre og bonusbesteforeldre kan det jo bli ekstra mange pakker under juletreet? Men det sa jeg ikke høyt.

Vi er mange som frivillig eller ufrivillig har flyttet fra det som var «slektsgarden»

Selv har jeg bodd i ni ulike bygder, men aldri på noen gard. Jeg skal også i år feire jul hos mor, men det blir feil for meg å si at jeg skal hjem. Dersom hun fortsatt hadde bodd der jeg vokste opp, mon tro om det da hadde vært naturlig å si det? Jeg kjenner flere godt voksne, som ikke har bodd i distriktet på mange år, som har sine gamle foreldre i live og som fortsatt sier at de kommer hjem til jul. Hva sier du?

Noen av våre stortingsrepresentanter fikk nylig trøbbel. Visste de i tilstrekkelig grad hva som var hjemme? Håper de finner hjem til jul!

Jeg tenker at hjemme for meg er der jeg greier å skape trivsel og velvære, hvor jeg setter mitt preg på rommene med det jeg liker å ha rundt meg, gjerne i en herlig blanding av gammelt og nytt.

Hjemme er der jeg kan være alene eller i fellesskap med andre, der de gode øyeblikkene er. Hjemme er ikke statisk, men skapes hver dag.

Maria Mena tolker også en nydelig tekst som heter «Home for Christmas»

Fritt oversatt til norsk blir refrenget slik:

«Jeg vet ikke hva framtiden min bringer
eller hvem jeg velger å elske
men jeg kan fortelle deg
hvor jeg kommer fra
og som elsket meg til livet
Jeg vil hjem til jul-
La meg reise hjem i år»

GOD JUL!