Gå til sidens hovedinnhold

Skeiv bygdehistorie – skeivt museum

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Har du hørt om Ola «Dame»? Petronelle Nielsen eller Johanne Kolstad?

Da Randsfjordmuseet og Valdresmusea i 2020 arrangerte seminaret Skeiv bygdehistorie fikk publikum stifte bekjentskap med noen av de mange historiene fra det skeive livet på bygda. Sannsynligheten for at du ikke kjenner til disse navnene, er stor. Skeiv bygdehistorie har vært et dårlig belyst tema i norske museer lenge. Grunnen er åpenbar- fram til 1972 var disse historiene kriminalsaker og ikke en del av kulturhistorien. Skammen og opplevelsen av skeiv historie og skeive liv som sensitivt og kontroversielt har både mennesker og samfunnsinstitusjoner båret med seg i tiåra etter.

Neste år markeres det landet rundt at det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Det er lenge siden 1972, men allikevel ubehagelig nært når man leser debatten Hadeland Pride årlig vekker til liv i kommentarfeltene. Hvorfor skal vi markere pride på et museum?

Museene er en del av infrastrukturen i et demokrati. Men demokratiet fungerer ikke om ikke alle kjenner seg hjemme i det. Derfor blir det ekstra viktig at museumsbesøkende som ikke regnes om en del av majoriteten kan se seg selv som en del av historien. Arkivene og museene har en plikt til å sikre spor etter oss alle. Vi jobber derfor hele tiden med å inkludere homohistorie og andre minoritetshistorier i museets virksomhet. Vi er ikke i mål – vi har knapt begynt – men den årlige markeringen av Pride er et viktig skritt for synlighet, bevisstgjøring og feiring. En historisk markering, slik avisen Hadeland omtalte flaggheisingen i 2014.

Museer skal speile og stille spørsmål både ved fortiden og nåtiden. Hvordan vi holder speilet blir dermed avgjørende for hvordan historiene blir fortalt. En gang i tiden var museene majoritetskulturens speil. I dag velger vi å holde speilet i en annen vinkel. Selv om homofili ble avkriminalisert i Norge for 50 år siden, er det fortsatt mennesker som utsettes for angrep på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Fortsatt blir mennesker utsatt for vold og trusler. Mens vi heiser regnbueflagget på Halvdanshaugen er det homofile i andre land som møtes med forfølgelse, fengsel og dødsstraff. Derfor markerer vi pride på museet.

Randsfjordmuseets visjon er å åpne ukjente rom. Både fysiske, historiske og mentale rom. Vi vil utforske det ukjente, nye historier, nye erkjennelser, nye perspektiver og dialog. Vi skal bidra til å belyse mangfoldet, kompleksiteten, det vakre og det vanskelige. Vi skal bidra til å åpne dører som er vanskelig å åpne.

Vi håper alle hadelendinger vil støtte opp under denne viktige markeringen og delta på parade og fest i vårt felles, frodige kulturlandskap.

Kommentarer til denne saken