Gå til sidens hovedinnhold

Skole – hva nå?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Hadelands nettavis 25. august i år gir Haakon Kalvsjøhagen et resyme knyttet til økonomiske utfordringer for skolene i Gran. Utfordringer som havner på våre politikeres bord i nær framtid.

Diskusjoner rundt skole skaper engasjement. Skole er et tema som alle innbyggere i en kommune mener noe om. Vi har alle våre erfaringer fra egen skoletid som preger vårt syn på hva som er «den gode skole». De fleste av oss har også meninger om hva vi mener vil være den beste skole for våre barn og barnebarn.

Som Kalvsjøhagens artikkel beskriver, har skolene i Gran et massivt oppgraderingsbehov med en svimlende foreløpig prislapp. Kalvsjøhagen refererer til den administrative innstilling som er at politikerne skal ta byggenes status til orientering, og vurdere behov for vedlikehold og investeringer i arbeidet med budsjett og økonomiplan for 2022–2025.

Les også

Skolene i Gran har et oppgraderingsbehov beregnet til 286 millioner. Og det kan bli mer

Før sommeren rettet Gran kommunale foreldreutvalg et sterkt ønske til våre politikere om en høyere prioritering av skole. Grans politikere har gjennom år valgt måten de ønsker å prioritere skole på; ved å verne eksisterende skolestruktur. I Hadeland 28. juni i år diskuterer rådmann Torbjørn Hansen strukturspørsmålet i et bredere perspektiv. Struktur er svindyrt, uansett om man snakker om skoler, barnehager, institusjoner og så videre.

En logisk følge av at noe prioriteres, er at noe annet må nedprioriteres. Den administrative innstillingen nevnt ovenfor åpner for store spørsmål knyttet til skolestruktur. Det vil tvinge seg fram en diskusjon om hvorvidt det er ønskelig og hensiktsmessig å ruste opp alle våre skoler i Gran. Er skolebyggene med deres beliggenhet den viktigste faktoren for å skape den gode skole?

På dette punktet blir det problematisk å være beslutningstaker i skoledebatten. Med hvilke argumenter begrunner de ulike politikere sine valg? Er valgene historisk begrunnet, er de økonomisk begrunnet eller er de skolefaglig begrunnet?

I dagens politiske debatter refereres det til at forskere er uenige om hvorvidt skolenes størrelse er av betydning for kvaliteten i skolen. Ulike deler av vårt land har ulike utfordringer som speiler argumentasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå at debatten om skolestruktur i små avsidesliggende bygder hvor ungene kanskje må busses en time hver vei er annerledes enn debatten knyttet til skolestruktur hos oss i Gran hvor det er meget korte avstander mellom de eksisterende skolene.

Les også

Hvorfor våger ikke Gran kommune?

Det skoleforskere i stor grad er enige om, er at skolenes størrelse i seg selv ikke gir svar på om en skole er god eller mindre god. Det finnes gode små skoler, og det finnes gode store skoler.

NOVA–Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring beskriver i sin rapport «NOVA Rapport 10/11 Gode skoler–gode for alle?» Nøkkelkjennetegn ved skoler som lykkes.»

En forutsetning for å hevde at skoler lykkes, er at ungene opplever mestring. En like viktig forutsetning er at ungene opplever et godt psykososialt miljø hvor de blir sett og hvor de får tilpasset opplæring–uavhengig av om de er faglig sterke eller om de strever med fag.

Den interesserte leser kan gå inn i rapporten og se nærmere på den detaljerte oversikten. I det følgende velger jeg å trekke fram enkelte punkter under overskriftene hentet fra rapportens side 43.

  • Ledelse, skolekultur og organisering

Fast og målrettet lederskap, pedagogisk involvering, felles mål og visjoner blant ansatte, høye faglige forventninger og fokus på læringsmål og skoleprestasjoner, godt samarbeidsklima, konsistent praksis om regler, elevoppførsel og vurdering av faglig progresjon, elevenes faglige prestasjoner og framgang og skolens utvikling over tid.

  • Undervisningspraksis og læringsmiljø

Godt forberedte undervisningsøkter, tydelige læringsmål og fokus på grunnleggende ferdigheter, maksimal utnyttelse av tiden, strukturert undervisning, høye forventninger til elevene og sist men ikke minst; tilpasset undervisningsopplegg. Tydelige regler for oppførsel og positiv sanksjonering, positive relasjoner mellom elever og mellom lærer og elever.

  • Lærerkompetanse

Lærerens faglige kompetanse, klasseromsledelse og lærers evne til å kommunisere med enkeltelever.

  • Skole-hjem-samarbeid

Forebygge negativ påvirkning og oppmuntring til produktivt samarbeid med foresatte.

Det er verdt å merke seg at denne oversikten over skolefaglige kjennetegn ikke nevner skolenes størrelse med ett ord. Som jeg mer enn antydet ovenfor, er det disse kjennetegnene som er avgjørende for om ungene våre opplever å gå på en god skole.

Les også

Kjære folkevalgte politikere i Gran kommune: Nu er det dags! 

Jeg er helt på det rene med at den lokale diskusjonen mht. skolestruktur treffer oss i hjertene. Ungene våre er det viktigste vi har! Så blir det opp til hver og en av oss å begrunne våre synspunkter. Om vi velger å vektlegge godt dokumenterte skolefaglige argumenter, eller om det er argumenter av annen art vi framfører.

Det skulle være mer enn interessant om våre politikere i de kommende månedene kunne informere allmennheten om hvordan de begrunner sine valg knyttet til skolestruktur. Min bønn til dere beslutningstakere er at dere nøye vurderer de skolefaglige momentene og tar gode diskusjoner om hvordan det skal prioriteres for at skolene i størst mulig grad gjøres robuste nok til å møte kriteriene ovenfor.

Ønsket er at tittelen på NOVAS rapport kunne endres fra «Gode skoler–gode for alle?» til «Gode skoler–gode for alle!»

Les også

Gladnyhet på skolefronten i Gran: Nå blir det nye doer og bedre inneklima

Kommentarer til denne saken