Gå til sidens hovedinnhold

Spennende litteraturkveld i Gran bibliotek

Hadeland kirkeakademi inviterer 9. september til et spennende arrangement i Gran bibliotek.

Ditt Hadeland

Da kommer Lars Amund Vaage for å fortelle om den boken han er innstilt til Nordisk råds litteraturpris for. Romanen har han kalt «Det uferdige huset». Den henter mye av sin klangbunn og inspirasjon fra livet til Ragnvald Vaage, forfatterens farfar.

Mange av vår tids romanforfattere har sin egen, gjenkjennelige stil. Slik også med Lars Amund Vaage. Jeg har nå lest tre av Vaages bøker og blir stadig mer fascinert av de virkemidler han bruker til å få oss til å dukke inn i hans univers. Enten han skriver om kuer, roing og pianospill eller om baroner og vanlige folk så kjenner vi igjen språket, rytmen, repetisjonene, klangen. Det er noe harmonisk og urovekkende på samme tid. Dermed får han oss til å lytte til den historien han har å berette.

«Det uferdige huset» er en nøkkelroman til å forstå Vaages forfatterskap. Bokens hovedperson er Gabriel Hauge. Han er bondesønn og forfatter med fødselsdato en gong på slutten av 1800-talet. På den tiden var det ikke alltid slik at bondesønner ble på gården all sin dag. De kunne like gjerne reise til Amerika for å bli storbønder, eller til Odda for å jobbe på smelteverk.

Moren hans dør når han blir født som fjerde barnet i familien på Hauge. Faren dør få år etter. En streng, kald bestemor og en mild men ganske fjern onkel er tilbake på gården på garden som nå blir drevet av de to eldste brødrene til Gabriel. Søstera er ikke som andre barn. Ho og Gabriel streifer rundt.

I romanen er Vaage ute etter å få oss til å reflektere over hva som er et hjem, at det aldri er ferdig. Hva binder oss til dem vi hører sammen med? Er det bare slektskapet med dem vi er i familie det dreier seg om eller er det like mye arbeidsfellesskapet, og det at vi har seng og bord under samme tak?

Må det ikke være noe mer?

Hauge er intet hjem. Brødrene drar til Amerika og Gabriel prøver å skape seg et hjem i ordene og i diktningen Spenningen mellom ansvaret for gården og slekta på den ene siden og livet aleine med blyant og papir og dikt på den andre, går som en av flere tråder gjennom romanen.

For når Lars Amund Vaage lar Gabriel bli født på slutten av attenhundretallet skjer det i en særegen tid og i eit tidstypisk åndsklima. Vi får være med på at hovedpersonen drar på folkehøyskole og ser gjennom dem han møter der at Norge i tiden rett etter 1905 var preget av Snorre, bonden, nasjonalfølelse og av at en folkelig gudstro av grundtvigiansk merke fikk prege bygdeungdommen.

Romanen går framover, mens teksten stadig går i sløyfer innom de ulike spørsmålene. Det er en rytme her som er nøye komponert uten å virke konstruert. Derfor krever boken en sakte lesning. Men da gir den også mye å tenke over.

Vel møtt!

Kommentarer til denne saken