Australske birkebeinere bommet på datoen – gjennomførte en uke for tidlig

Glenn Patmore går over målstreken etter 27 kilometer og fire og en halv time.

Glenn Patmore går over målstreken etter 27 kilometer og fire og en halv time. Foto:

De australske Birken-deltakerne bestilte flybilletter til feil helg. Da bestemte Birken seg for å arrangere et eget renn for dem. Og nå er lista for nyskapningen TurBirken 27 km lagt: Tida å slå for neste helgs TurBirkere er vel fire og en halv time.

DEL

Glenn Patmore fra Melbourne, Meg Bate, også fra Melbourne, og Beth Woods fra Brisbane er med i en lokal langrennsklubb i Melbourne, og hadde hørt om Norge gjennom den.

– Birkebeineren er jo verdensberømt. Det er et australsk Birken-renn som er oppkalt etter det norske Birken-rennet, og vi har hørt en del om historien bak rennet, så da ville vi gjerne hit og gå det, forteller Patmore til Gudbrandsdølen Dagningen – og legger til:

– Vi går de korte rennene, da. Birkebeineren verdsetter målbevissthet og innsats, så lenge leve Birkebeineren!

Fantastisk tur

For Glenn Patmore har beredelsene til Birken vært mer på det mentale enn på det fysiske planet, forteller han, og de andre ler.

– Jeg har visualisert mye, ler han, før han sier: – Det blir sikkert vondt senere.

Strålende fornøyde er likevel både han og landskvinnene som har gått sammen med ham.

– Hvordan var turen?

– Fantastisk! Fint vær og gode forhold, er de tre enige om.

– Og lunsjpausen var strålende, sier Meg Bate.

Blide birkebeinere i mål etter «tjuvstart» på TurBirken: Olav Thomasgaard, Glenn Patmore, Meg Bate, Beth Woods og Ellen Søhol Lie.

Blide birkebeinere i mål etter «tjuvstart» på TurBirken: Olav Thomasgaard, Glenn Patmore, Meg Bate, Beth Woods og Ellen Søhol Lie. Foto:

 

«Tropisk skirenn»

Skisesongen i Melbourne, Australia strekker seg over juli og august. Snølaget er riktignok veldig tynt, men nok til at det går an å gå på ski, og det arrangeres skirenn.

– Vi har ett av Worldloppet-løpene, The Kangaroo Hoppet, i august, og der er vi også med. Det blir litt sånn «tropisk skirenn», smiler han.

Bommet med en uke

Det var ikke opplagt at de tre skulle få gjennomføre årets TurBirken. De hadde nemlig bommet på datoen, og bestilt flybillettene til denne helga. TurBirken går ikke før neste helg.

Men Birken slo til og arrangerte dette løpet eksklusivt for dem. Sammen med de australske løperne gikk også en vert fra Birken, Olaf Thomasgaard, og Ellen Søhol Lie, bosatt i Oslo, men australsk statsborger. Også de to var veldig fornøyde etter turen, og skrøt av turfølget.

– Hva med neste helg, kommer dere tilbake og går den egentlige TurBirken?

– Ha ha, nei, det gjør vi nok ikke. Men nå har vi lagt lista, og 4.34,48 er tida å slå, ler han.

LES OGSÅ: Flytter Birken ut av Rena sentrum

En av fire i Birken er utlendinger: – Mange velger å gå to distanser, når de først er i Norge

Antall utenlandske deltakere til Birkebeinerrennet vokser for hvert år. Nå har arrangørene satt ny rekord.

Arrangørens skriver i en pressemelding at rennet har mottatt over 2000 påmeldinger, mot fjorårets 1561 deltakere.

Masters nå

Masters World Cup (veteran-VM i langrenn) arrangeres i disse dager på Beitostølen. Erik Østli fra arrangørstaben, anslår at 200–300 av disse deltakere reiser direkte til Birkebeinerrennet helga etter.

Birken samarbeider godt med arrangøren på Beitostølen. Det legges blant annet til rette for at to distanser på Beitostølen teller som seeding til Birkebeinerrennet.

– Vi har jobbet langsiktig for å få dette kjent i utlandet. Utlendingene har endelig oppdaget Birken på ordentlig, spesielt tyskerne der antallet dobles sammenlignet med i fjor. I tillegg er det 100 utenlandske påmeldte til SkøyteBirken og 78 til TurBirken fredag 15. mars. Mange velger å gå to distanser, når de likevel er i Norge. sier Jean François Gehin, tidligere prosjektleder for Birken.

– Vi fokuserer på å gjøre Birken kjent som en naturopplevelse, og trekke fram den norske kulturen med ryggsekk og ut på tur, sier Jean.

Prosentvis utenlandske deltakere Birkebeinerrennet:

2013: 7 prosent
2014: 9 prosent
2015: 11 prosent
2016: 15 prosent
2017: 19 prosent
2018: 22 prosent
2019: 25 prosent

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags