Kunstgress-revolusjonen

JEVNAKER: Jevnaker var først ute med kunstgressbane på Hadeland i 2005. Nå skal anlegget opprustes for 4,8 millioner i 2016. – Vi har topp treningsforhold, sier Roger Sundling i Jevnaker Fotball.

JEVNAKER: Jevnaker var først ute med kunstgressbane på Hadeland i 2005. Nå skal anlegget opprustes for 4,8 millioner i 2016. – Vi har topp treningsforhold, sier Roger Sundling i Jevnaker Fotball.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

HADELAND: Jevnaker var først ute i 2005. I løpet av ti år er det etablert sju kunstgressbaner på Hadeland, samt en rekke ballbinger.

De to ellever-banene i Idrettsparken på Gran og Jevnaker kunstgressbane, har undervarme.

De andre er uten undervarme, men forlenger likevel fotballsesongen med minst en måned i hver ende av vinteren.

Nylig sa kommunestyret i Lunner ja til ny kunstgressbane på Grua. Den skal ferdigstilles i august 2016.

Er som en drøm

Sist lørdag var tidligere fotballpresident, Per Ravn Omdal, med på åpningen av den nye banen i Brandbu.

Det var bane nummer 999 eller 1001 i Norge.

– Vi startet prosjektet i 2002. Målet var å ta tilbake løkka der hvor ungene spilte fotball før i tiden, sier Omdal.

Norges Fotballforbund fikk en god startkapital etter penger fra EM-innsatsen i 2002.

– Målet var 50 baner i året. Mange mente det var høyt. Når vi tidligere i år åpnet bane nummer 1000 med fulle mål, er det som en drøm som har gått i oppfyllelse, sier Omdal og skuer utover Brandbu stadion.

– Det er bredden og aktiviteten som er norsk fotball. Om vi klarer å fram en tippeligaspiller hvert skuddår er ikke det viktigste for lokale klubber, sier en engasjert Omdal og understreker at uten bidragene fra Norsk Tipping ville ikke dette vært mulig.

– Tenk på hvor positiv aktiviteten er i seg selv, sier Omdal til Hadeland og nevner i fleng opp at Norge i dag har 1297 kunstgressbaner (store og små), 2219 ballbinger, 247 løkkebaner, 20 storhaller og 72 mindre treningshaller.

På Hadeland ser vi ringvirkningene av kunstgressrevolusjonen som ble startet i forbundslokalene i 2002.

JIF skifter gress

– Vi merket tidlig at banen førte til økt aktivitet. Det har vært utfordringer i forhold til drift, undervarme og renhold, men det viktigste er at banen brukes fra tidlig morgen til sene kveld, sier Roger Sundling i Jevnaker.

Han leder komiteen som skal renovere banen på Jevnaker i 2016.

– Vi skal skifte ut hele gressbanen, bygge nytt gjerde, ny asfaltkant og sette opp seks lysmaster som gir 200 lux med lysstyrke. Totalkostnadene med moms er på 4,8 millioner kroner, sier Sundling.

– Vi har hatt et positivt møte med kommunen, og håper den nye banen ser dagens lys til neste år.

Det er helt nødvendig å skifte ut gresset. Det er veldig slitt. Skolen bruker banen fra tidlig morgen til ettermiddagen. Da tar den organiserte idretten over. I tillegg bruker barnehagen banen til lek og aktivitet, sier Sundling.

Bedre ferdigheter

Også de andre kunstgressbanene på Hadeland har alle typer brukere.

Daglig leder i Gran IL, Harald Bjøralt, beretter om stor bruk av banene på Gran.

– Milde vintre gir færre kostnader i forhold til fyring. De to siste vintrene har vært preget av lite kulde. Utfordringene på vinteren er å ha nok gummigranulat (de svarte kulene) slik at kunstgresset får støtte. Når det er mye snø er det lett for at gummien forsvinner når man brøyter, sier Bjøralt.

Han opplever at trening på kunstgress gir bedre individuelle ferdigheter hos spillerne.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags