GRAN: Hoppentusiaster verden rundt husker fortsatt navnet Lars Grini (72). Han var førstemann i verden over 150 meter.

Hoppet uten hjelm

– Jeg husker første gang jeg så bakken. Jeg tenkte at herregud, dette kommer aldri til å gå bra. Det var ikke prøvehopping som i dag med porselenspor. En mann fra hver nasjon måtte opp til toppen for å kjøre spor i ovarennet, sier Grini på telefon fra spanske Marbella hvor han har bodd se siste åra.

– Jeg gikk til topps, lukket øynene og slo kontra i hele svevet. Jeg husker at jeg hoppet 137 meter i prøvehoppet. Farten var enorm. Hvis jeg ikke hadde flakset hele svevet, hadde jeg landet på flata og drept meg selv. Men prøvehoppet ga meg også selvtillit. Dette skulle jeg klare, sier krafthopperen fra Gran.

Grini satte først verdensrekord med 147 meter – uten hjelm. Dagen etter fløy han over 150 meter.

Et perfekt skihopp

– Det var et perfekt skihopp. I ettertid kan man selvsagt sette spørsmålstegn ved sikkerheten til hopperne. Alle ulykkene i skiflyging i årene etter viser at det var galskap. Bakkene var store, farten var veldig stor og vi var dumme, sier Grini.

Han er mest kjent for verdensrekorden på 150 meter, men han fikk også bronse i OL i Grenoble i 1968, bronse i VM i 1970, samt en rekke andre topplasseringer nasjonalt og internasjonalt.

På den tiden fikk man heller ikke bil og flere hundre tusen kroner for å sette verdensrekord.

Måtte skaffe kvittering

– Det var et veldig klart skille mellom amatør og proff. En gang ble jeg hyret inn som et slags solreisefølge på en chartertur til Syden. Da jeg kom hjem fikk jeg brev i posten fra Idrettsforbundet om å legge fram kvittering for turen. Hvis ikke ville jeg blitt nektet å hoppe i OL i 1972, sier Grini og legger til at han selvsagt hadde ordnet seg kvittering.

Han giftet seg med danske Birte i 1970. De er fortsatt gift, har tre sønner og seks barnebarn.

Kontroll på kreften

Grini pådro seg blant annet brudd i ryggen og flere kraftige smeller mens han konkurrerte, men han har også hatt tøffe perioder de siste åra.

– Jeg ble operert for kreft for seks år siden (prostata) og jeg har fått operert inn tre såkalte stent i blodårene. Heldigvis er sykdommen under kontroll og jeg har det bra, sier Grini.

Farten var enorm. Hvis jeg ikke hadde flakset hele svevet, hadde jeg landet på flata og drept meg selv.

Lars Grini - Tidenes første over 150 meter i skiflyving

 

Han er en ivrig golfspiller og legger ikke skjul på at konkurranseinstinktet fortsatt lever i beste velgående.

En stor travmann

Lars Grini mener at seieren med Slogum Tor i det svensk/norske travmesterskapet var et like stort høydepunkt som hoppet på 150 meter.

– Det var en fin tid. Jeg har over 100 totto-seirer med Slogum Tor, sier travmannen Lars Grini.

Han kan se tilbake på et rikt yrkesliv som startet tidlig hjemme på gården Læhren i Lynnebakka. Han tok svennebrev som pølsemaker, men endte opp med ulike lederjobber innen salg og markedsføring.

Vaskeekte hadelending

– Det var fullt kjør med jobb i grisehuset og annen jobbing på gården. Vi lærte tidlig å hjelpe til. Vi gikk på ski til skolen, og la grunnlaget for en god hoppkarriere i Kollerbakken. Når jeg var ferdig med all jobbingen og skihoppingen var det ikke tid til å gjøre lekser, sier Grini og ler.

Han føler seg fortsatt som vaskeekte hadelending, men er hjemme bare en gang i året. Siden barna bor og jobber rundt Stavanger, blir det mange turer dit.

– Jeg elsker fortsatt Hadeland, og må alltid ta meg en tur til solsiden oppi bakka når jeg er hjemme. sier Lars Grini.

Arne Scheie fulgte med via radioen

NRKs hoppkommentator gjennom mange år, Arne Scheie, er nær venn og tidligere kollega (de kommenterte hopp sammen på NRK) av Lars Grini. Scheie fulgte rekordhoppet til Lars Grini, via radioen.

– Jeg skal har fortsatt god kontakt med Lars, og kommer til å ringe ham på den historiske dagen. Lars var en stor idrettsmann, sier Scheie.

Han tror Grini kunne gjort det stort også i OL i 1976, men en skade satte en stopper for det.

– Lars og hopperne på den tiden drev en helt annen idrett enn hoppere gjør i 2017. De hoppet uten hjelm i bakker hvor prepareringen tidvis var under enhver kritikk. I tillegg var farten tidvis så stor at det gikk på sikkerheten løs. De var store idrettsutøvere som turte mye, sier Arne Scheie til Hadeland, kvelden før den historiske dagen.