Gå til sidens hovedinnhold

Sterke lokalsamfunn gir bedre beredskap

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gjerdrum-skredet må være en vekker om at kriser kan ramme der vi minst venter det. En viktig lærdom må være at vi sikrer en god beredskap i alle landets kommuner. Vi må sørge for at det over hele landet faktisk finnes beredskapsressursene som skal til for å møte en flom, et skred eller en voldshendelse.

Mange av de politiske svarene for Hadeland må komme fra lokalpolitikere. Men det rekker ikke, om ikke regjeringen og de nasjonale myndighetene også gir et nasjonalt løft for nærberedskap.

LES OGSÅ: Her jobber brannmann Thor (37) fra Hadeland i rød sone i Gjerdrum: – Det er ikke et trygt sted å være

Her er to måter det kan gjøres:

For det første må hullene i finansiering tettes. Kommunene må få mer midler til øvelser og mer kompetanse på kriseberedskap. 8 av 10 kommuner opplevde en nedgang i frie inntekter i 2020. Samtidig bryter 4 av 10 kommuner med minst ett av de nasjonale minimumskravene på beredskap. Tilsvarende eksempler finnes i mange deler av det desentraliserte beredskapssystemet. I sivilforsvaret har ressursmangelen gjort at det finnes eksempler på 50 år gammelt utstyr som fremdeles er i bruk, og mangelen på øving er så prekær at det utgjør en fare for mannskapene. Samtidig har alle statlige virksomheter, også innen beredskap, fått flate kutt siden 2015.

Les også

Roar (54) er leder for Oslos ambulanser: – Det startet med at de trengte sommervikar

For det andre må sentraliseringen bremses. Det er åpenbart at det blir vanskeligere å drive godt forebyggende arbeid når avstanden mellom bygda og politiet er større. Brann- og redningstjenesten, som er den eneste av nødetatene som er kommunal, står oftere i vanskelige situasjoner hvor det hadde vært bedre om ambulanse eller politi kom først.

Les også

Redningsmann Arne (47) fra Gran var blant de første på rasstedet i Gjerdrum: – Det er samarbeid som er suksessfaktoren. Alene klarer vi ingenting

Samtidig er det viktig å erkjenne at det ikke bare er sentraliseringen av offentlige beredskapsaktører som svekker beredskapen. Det gjør også sentralisering i bredere forstand. Der avstandene er større er det oftere at lokalsamfunnet selv må stille opp når krisen treffer. For sikre god beredskap over hele landet må vi hegne om de næringene som har distriktene som sitt kjerneområde. Landbruk, oppdrett, fiskeri, foredling av mat med lokal forankring og folk, maskiner og lokalkunnskap som er viktig om krisen inntreffer. For ikke å glemme: Når det blir færre folk, er det også færre som kan være aktiv i de frivillige beredskapsorganisasjonene, som Norsk Folkehjelp og Røde Kors.

Lokalsamfunn med beredskapsressurser, næringsvirksomhet og velferd er også bedre beredt om det verste skulle skje.

Les også

Her kjører hadelendingene kolonne for ofrene i Gjerdrum: – Jeg ble så rørt, sier Ingrid Kristine (25)

Les også

Gårdbruker Ole Jan ble redningsmannen for hjelpekorpset: – Responstiden blir kortere

Les også

Norsk Folkehjelp Hadeland har vært i Gjerdrum hele tida under katastrofen: – Jeg er veldig stolt over innsatsen til folka våre

Kommentarer til denne saken