En god skole er det beste verktøyet vi har for å utjevne sosiale forskjeller. Mye gikk i riktig retning i skolen da Støre-regjeringen overtok. I 2013 fullførte omtrent 7 av 10 videregående skole, nå fullfører mer enn 8 av 10 ungdommer. Dette kom ikke av seg selv. Høyre ga lærerne et faglig løft, vi fornyet læreplanene, innførte kompetansekrav og karriereveier for lærere i skolen. Vi stilte krav til oppmøte og innførte fraværsgrensen, og vi løftet yrkesfagene. Kvalitet og innhold i skolen skapes over tid. Det tok år å bygge opp Solberg-regjeringens satsing på kompetanse i norsk skole, noe Støre-regjeringen nå har brukt sitt første år på å rive ned. Det er grunn til å være bekymret for nedprioritering av kunnskap og kvalitet i skolen, og for den retningen Arbeiderpartiet og Senterpartiet styrer skolen i.

Med et pennestrøk fjernet regjeringen Støre lærerspesialistene fra statsbudsjettet. Den eneste karriereveien i norsk skole for lærere som vil fortsette å undervise i klasserommet. Vårt mål var at alle skoler skulle ha tilgang til en lærerspesialist i begynnerlæring. Det finnes mange gode eksempler i Innlandet på hvordan lærerspesialister styrket skolen. På Lillehammer etablerte de et team av åtte lærerspesialister som jobbet sammen på tvers av skoler og klasser. Det fungerte svært godt, nå forsvinner denne ordningen.

Med et pennestrøk fjernet Ap også de skjerpede kompetansekravene til lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk. De store pengene ble omprioritert, fra skole til skolefritid, og fra satsing på kvalitet til et eget tilskudd til alle grunnskoler i kommunen. Regjeringen belønner dermed kommuner som ikke tar nødvendige grep i skolestrukturen. Det går ut over kvaliteten i tilbudet til elevene.

Det er også grunn til å bekymre seg for signalene fra deler av venstresiden om mindre kartlegging av elevenes kunnskap. Skal vi ha kunnskap i skolen trenger vi kunnskap om skolen. Kartleggingsprøver og nasjonale prøver er viktige verktøy for å kunne gi hver enkelt elev riktig undervisning slik at alle kan oppleve læringsglede og mestringsfølelse. Etter at store deler av elevmassen nå har vært gjennom to år med pandemi og historiens lengste lærerstreik vil disse prøvene i år være enda viktigere. Det finnes ingen fasit til hvordan barn som henger etter i fag skal kunne mestre faget, men vi vet at tidlig innsats fungerer. Derfor var nettopp tidlig innsats viktig i Solberg-regjeringens satsing.

Høyres mål er at minst 9 av 10 skal fullføre videregående i 2030. Skal vi lykkes må vi sikre at alle lærer å lese, skrive og regne skikkelig på barnetrinnet. Her er det fortsatt utfordringer; 1 av 4 elever på 8. trinn i ungdomsskolen kan ikke lese skikkelig, og nesten 1 av 3 mangler grunnleggende ferdigheter i matematikk. Hvis ikke ungdomsskolen retter opp dette, vet vi at disse eleven vil slite med å fullføre videregående.

Det kan være flere år med læring som skiller elevene på samme trinn. Dette vil kreve større, ikke mindre innsats på innhold, kvalitet og kompetanse i skolen. For det er fortsatt for store kvalitetsforskjeller mellom skoler, kommuner og fylker. Dette gir noen elever et dårlig utgangspunkt enn andre, og det er vår jobb som politikere å styre politikken i en retning som retter dette opp.

I fjellvettreglene heter det: Vend i tide – det er ingen skam å snu. Støre bør lytte til dette.