Gå til sidens hovedinnhold

Sykehjemssaken – hvorfor har ikke dette vært innvendt tidligere? Noen må ha sovet i timen!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Saken om bygging av nytt sykehjem i Gran ble behandlet politisk første gang i 2009. Etter 12 års behandling ser det ikke ut til at vi er kommet et skritt nærmere målet.

Kommunestyrets vedtak 17. desember 2020 har flere punkter som det kan reises innvendinger mot. Det har jeg gjort i tidligere innlegg. Det er tydeliggjort at én enkelt person er den sentrale premissleverandøren for forslaget som ble fremmet av varaordfører, og vedtatt i kommunestyrets møte 17. desember. Det er etter mitt syn et meget betenkelig grunnlag for et problematisk vedtak, som svært få av kommunestyremedlemmene ønsket skulle bli utfallet.

Les også

«Nye» Sagatangen kan bli enda dyrere: – På noen måter er vi tilbake ved start

Rådmannen har på ordførerens anmodning foretatt en konsekvensvurdering av vedtaket, som viser at realiseringen av dette blir minst like dyr som innstillingen som forelå om bygging på Sagatangen, sannsynligvis vesentlig dyrere. Areal- og bemanningseffektiviteten i rådmannens forslag er like god som på Ullerud. Å bygge kun sykehjemsplasser gir vesentlig høyere driftskostnader.

Et hovedpoeng synes å være den delen av vedtaket som sier at prosjektet skal bygges kun med sykehjemsplasser, ingen omsorgsboliger. Det vil bli for få sykehjemsplasser, hevdes det.

Les også

Gode helsetjenester nær folk

For en som bare har deltatt i behandlingen og debatten i den siste fasen, fra valget i 2019, må kunnskapen fram til da basere seg på å lese saksframlegg, utredninger og protokoller. Det har jeg gjort.

Det som slår meg, er hvor stor grad av samstemmighet det har vært i den politiske behandlingen av saken hele veien, når en ser bort fra den til tider nærmest altoverskyggende og høyrøstede diskusjonen om hvor bygget skal ligge, og kostnadsbildet for de ulike alternativene. Tilslutningen til rådmannens innstilling har ellers i stor grad vært enstemmig.

Les også

Sykehjemsplass eller bemannet omsorgsbolig?


Helse og omsorgsstrategi 2017–2040 ble vedtatt av kommunestyret 18.5.2017. Det enstemmige vedtaket omfattet bl.a.:

  • Utvikling av hjemmetjenesten og andre tjenester på lavest mulig trinn i omsorgstrappa.
  • Vridning av tjenestene fra institusjon til omsorgsboliger med bemanning. Gran har mange sykehjemsplasser i forhold til andre kommuner og trenger boliger med bemanning slik at så mange som mulig kan klare seg selv eller på lavest mulig tjenestenivå.
  • Det anbefales en dimensjonering av tjenesten på 90 sykehjemsplasser og 60 omsorgsboliger fram mot 2030. Mellom 2020 og 2040 bør kommunen utvide med 100 omsorgsplasser.

Begrepet omsorgstrappa illustreres i figuren jeg har tatt med.

Nest øverste trinn i trappa, merket med rødt, er det vi per i dag mangler i Gran, boliger med heldøgns omsorg – «sykehjem light» – kan en på en måte si. De 60 omsorgsboligene som ble fastsatt i helse og omsorgsstrategien, og som var forutsatt i rådmannens forslag til bygging på Sagatangen, skulle fylle dette behovet. Beregnet for dem som klarer en god del selv, men som trenger noe bistand og tilsyn gjennom døgnet, og den tryggheten dette vil gi. For dette skulle det betales en husleie, som for øvrig ville bli lavere enn det som betales ved langtids sykehjemsplass.

Les også

Om uansvarlighet og litt om retorikk

Målet med helse og omsorgsstrategien er at hver enkelt innbygger med behov for pleie, bistand eller tilsyn skal få et nivå på tjenesten som er tilpasset helsesituasjonen og det behovet den enkelte opplever. Og selvsagt er kostnader viktig. Det er allerede i dag trange rammer i kommunen på de fleste områder. I helse- og omsorgssektoren er det en økende utfordring at vi stadig lever lengre, og dermed blir vi flere eldre. I Gran kommune er det i dag rundt 740 personer som er 80 år og eldre, i 2030 antas det å være over 1.100. En økning på bortimot 400 personer. Om økningen blir lavere eller høyere enn det SSB har beregnet, gjenstår å se. Hvor mange som vil trenge pleie og bistand, og på hvilke nivåer, vil avhenge både av hvordan økningen blir, men også av utviklingen av medisiner og legevitenskap, og utviklingen av velferdsteknologi.

Les også

Det ville vært helt uansvarlig å se bort fra kostnader

Etter at helse og omsorgsstrategien ble vedtatt i 2017 og fram til møtet 17.12.2020, har saken om bygging av nytt sykehjem stått på kommunestyrets agenda en rekke ganger. Det er ikke i noen av møtene noen som har reist innvendinger mot antall sykehjems- og omsorgsplasser! Heller ikke da det så sent som 14.11.2019 ble bestemt at prosjektets romprogram skulle utvides med 18 omsorgsboliger. Også det ble enstemmig vedtatt.

Til møtet 17.12.2020 la rådmannen fram en vurdering som kommunestyret hadde bedt om. Denne omfattet bl.a. oppdatering av vurderingen fra 2017 om behovet for heldøgns omsorgsplasser. Rådmannens vurdering mht. dette var:

«Det er i dag god kapasitet, ingen med vedtak på institusjonsplass står på venteliste. Økt bruk av korttidsplasser har vist seg å være en riktig satsing. Flere har korttidsopphold og får komme hjem i egen bolig. Det er redusert med 14 plasser i sykehjemmene i 2018. Framskriving av antall eldre over 80 år har ikke økt betydelig fra framskrivingene som lå til grunn for rapporten i 2017 til framskrivingene som man nå har i 2020. Med den nye framskrivingen fra 2020 vil vi kunne få et økt behov for mellom 2–5 plasser i institusjon eller tilsvarende bolig med heldøgn omsorg de neste 15 årene.».

Les også

Hva vil Pål-Arne Oulie?

Men denne oppdateringen, som kommunestyret (etter forslag fra varaordføreren) altså hadde bedt om, valgte kommunestyrets flertall (inkludert varaordføreren) å se bort ifra. Så hvorfor be om noe man ikke vil høre på, eller tro på?

Jeg har medfølelse med administrasjonen i kommunen, som gjør sitt beste for å utrede saker og svare opp det politikerne ber om, og som møter slik uforutsigbarhet.

Jeg kunne godt brukt noen «kraftuttrykk» i avslutningen, men jeg lar det heller være opp til leserne å trekke sine konklusjoner.

Det laveste anbudet på byggingen på Sagatangen ville gi en vesentlig høyere kostnad enn den vedtatte rammen. Det synes vi alle var svært krevende. Men vedtaket som ble fattet gjør det i hvert fall ikke bedre, og var etter min mening det dårligste av alle forslagene som var oppe i debatten i møtet 17. desember 2020.

Les også

Lønnskutt på nesten 100.000 kroner: – Det er spesielt at lønna mi brukes i et strategisk spill

Les også

– Honnør til Lindheim og Oulie

Kommentarer til denne saken