Sykehuset Innlandet: Å legge til rette for god pasientbehandling

Foto:

Av
DEL

MeningerDet har den siste tiden vært flere debattinnlegg og avisoppslag om sykehusøkonomi og fordeling av økonomiske rammer i Sykehuset Innlandet. Jeg vil med dette innlegget klargjøre noen av forutsetningene som virker inn på sykehusøkonomien og dermed muligheten til å gi gode og likeverdige helsetjenester til pasientene.

Flere har stilt spørsmål om hvorfor økonomi har så stor betydning i sykehussektoren. Det er et godt spørsmål. Når det er fokus på økonomi, kan det ta oppmerksomheten bort fra sykehusets primæroppgaver, som er pasientbehandling, forskning, utdanning og pasientopplæring. Samtidig kan vi ikke løse disse oppgavene uten god økonomistyring. Når helseforetak snakker om penger, aktivitet og ressursfordeling, handler det om å legge til rette for gode helsetjenester.

Den norske finansieringsmodellen for spesialisthelsetjenesten gir hvert helseforetak ansvar for å gi best mulig pasientbehandling innenfor de rammene vi har. Sykehuset Innlandet har et årlig budsjett på om lag 8,4 milliarder kroner. Inntektene er fordelt på en basisramme og aktivitetsbaserte inntekter. Basisrammen til Sykehuset Innlandet utgjør om lag 5,2 milliarder årlig og er med på å finansiere all pasientbehandling. Aktivitetsbaserte inntekter, som har sammenheng med blant annet hvor mange pasienter vi behandler, utgjør om lag 3,2 milliarder kroner i året.

Noen av våre tjenester er hovedsakelig finansiert med basisramme, som prehospitale tjenester og psykisk helsevern. Somatiske sykehus (kroppslige sykdommer) finansieres i større grad av aktivitetsbaserte inntekter. Mer enn 75 prosent av inntektsgrunnlaget til våre somatiske divisjoner kommer fra pasientbehandlingen. Det betyr høyere inntekter jo høyere aktiviteten er. Nivået på inntektene gjenspeiler i stor grad kostnadene ved behandlingen.

Helseforetak har også høye kostnader. For å forenkle, kan man i mange sammenhenger erstatte begrepet kostnader med begrepet lønn. Lønn til 9000 ansatte, vikarer og innleid helsepersonell står for om lag to tredjedeler av Sykehuset Innlandets årlige kostnader. Hvordan vi nyttiggjør våre ansattes innsats og kompetanse er derfor helt avgjørende for at vi skal kunne gi gode og likeverdige helsetjenester. Sykehus har også kostnader til varekjøp, som medisiner, utstyr til operasjoner og behandlingshjelpemidler, og andre driftskostnader som blant annet pasientreiser.

Innenfor rammen av kostnader og inntekter, handler sykehusøkonomi i stor grad om prioriteringer. De fleste sykehusavdelinger kan argumentere for at de kunne gitt enda bedre helsetjenester hvis de hadde hatt mer penger og kunne ansette mer personell. Økte kostnader på én avdeling vil imidlertid gi mindre ressurser til andre.

Sykehuset Innlandet har de siste årene vært i en krevende økonomisk situasjon. Vi har særlig hatt utfordringer med å tilpasse bemanningen til aktiviteten i divisjon Gjøvik-Lillehammer. Det har ført til et overforbruk av lønnskostnader. Det har vært jobbet målrettet med å snu denne utviklingen, og det er nå tegn til bedring. Det er viktig at denne positive trenden fortsetter, og det er satt i gang et omstillingsprogram med tiltak for å gjenopprette en drift i økonomisk balanse.

Det er også reist spørsmål ved om de økonomiske rammene internt i Sykehuset Innlandet er rettferdig fordelt. Dette har vært gjennomgått tidligere, og vi har ikke funnet grunnlag for at det skal være noen skjevfordeling av ressursene mellom fagområder og divisjoner. Vi ser imidlertid at sammenlignbare avdelinger jobber ulikt og at det er flere måter å organisere tilbudene på. Bruk av nye arbeids- og samarbeidsformer kan i mange tilfeller frigi kompetanse og ressurser uten at pasienttilbud svekkes.

En del har påstått at helsetilbud endres for å spare penger til nytt sykehus. Det er feil. Sunn økonomisk drift hvert år er nødvendig for å sikre midler til medisinsk-teknisk utstyr, IKT og nødvendig vedlikehold det påfølgende året. Sykehuset Innlandet oppnådde i fjor et positivt resultat på om lag 50 millioner kroner, som skal brukes til nødvendig utstyr og vedlikehold i år.

Den langsiktige investeringen i Mjøssykehuset finansieres ikke gjennom driftsresultatet, men gjennom en regional finansieringsordning i Helse Sør-Øst, i tillegg til lån som bevilges over statsbudsjettet. Mange har festet seg ved at det regionale helseforetaket stiller krav om økonomisk bærekraft ved slike store sykehusbyggprosjekter. Det er riktig, men kravet om en drift i balanse gjelder alle helseforetak, uansett framtidige byggeplaner.

De 9000 ansatte i Sykehuset Innlandet vil i år ha om lag 600.000 pasientmøter, fordelt på 42 behandlingssteder og ambulante tjenester. Det krever en god fordeling og utnyttelse av de ressursene vi har tilgjengelige, slik at vi oppnår best mulig pasientbehandling innenfor de økonomiske rammene vi har.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags