Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvis du blir innlagt på sykehus, skal du og dine nærmeste få slippe å lese detaljer om det i avisa.
Sykehuset Innlandet har den siste tiden fått mange henvendelser fra pressen med spørsmål om pasienter med koronavirus. Pressen etterspør særlig informasjon om hvor mange pasienter som befinner seg på ulike avdelinger, hva slags behandling de får og hvordan tilstanden deres utvikler seg.
Sykehus-kutt settes på vent: – En voldsom vekker
Hvis vi skulle besvart slike spørsmål, måtte vi i mange tilfeller ha brutt et viktig tillitsforhold. Helsepersonell har taushetsplikt, som er nedfelt i helsepersonelloven. Vi kan ikke gi informasjon som kan knyttes til deg som pasient uten at du har gitt tillatelse til det. Vårt fremste informasjonsansvar er å ivareta pasientenes personvern. Det skal være trygt å oppsøke helsehjelp, og pasienter skal være trygge på at opplysninger om deres behandling og sykdomsforløp blir ivaretatt.
Samtidig har vi forståelse for pressens oppgave. Media gjør en viktig jobb i disse tider som bidrar til å sette befolkningen i stand til å forstå den situasjonen vi alle er i. Sykehuset Innlandet gir fortløpende faktainformasjon til pressen om antall pasienter og ansatte med påvist smitte. Så lenge det er såpass lave tall, oppgir vi ikke hvilket sykehus pasientene er innlagt på eller hvor de ansatte jobber. Dette er for å ivareta personvernet. Selv i en situasjon der helsetjenesten settes på prøve, må vår taushetsplikt veie tyngre enn medienes ønsker. Dette gjelder ikke bare i Sykehuset Innlandet. De fleste helseforetak i regionen følger samme praksis.
Oplandenes Redaktørforening har i et brev til Sykehuset Innlandet stilt spørsmål ved denne praksisen. Dette er også tema i en kronikk der redaktørforeningen vektlegger medienes samfunnsansvar. Redaktørforeningen etterlyser blant annet informasjon om pasientenes kjønn, alder, bostedskommune, sykdomshistorikk og behandlingsforløp. I vårt svar har vi forklart hvilke hensyn vi må ta, blant annet at antallet pasienter på hvert av våre sykehus kan være så lavt at vi må gjøre andre vurderinger av hensyn til personvern enn større sykehus.
Tom Martin Kj. Hartviksen: Journalistikk i en krisetid
Vi må også ta hensyn til at Innlandet består av mange små lokalsamfunn, der det kan være mulig å tenke seg hvem det gjelder hvis vi skulle oppgi pasientens bosted eller detaljer om hans eller hennes underliggende sykdommer. Hvis lokalmedia er opptatt av å belyse alders- og kjønnsfordelingen blant koronasmittede, hvem som må ha respiratorhjelp, samt andre fakta knyttet til de syke, finnes det mye sentral statistikk som er offentlig tilgjengelig.
Vi har for øvrig besvart flere hundre spørsmål fra både lokale og nasjonale medier de siste ukene, og vi inviterer mediene jevnlig til felles presseorienteringer med oppdateringer om status og hvordan vi håndterer situasjonen. Alle henvendelser blir besvart, men ikke nødvendigvis på det detaljeringsnivået mediene ønsker. Vi ser imidlertid ikke grunnlaget for å trekke sykehusets åpenhet i tvil, selv om noen medier opplever at sykehusets samfunnsoppdrag er til hinder for pressens samfunnsoppdrag. Vi vurderer fortløpende hvilken informasjon vi kan gi, men inntil pasientgrunnlaget blir større kan vi ikke oppgi helsetilstand og opplysninger som kan bidra til å identifisere enkeltpasienter.