Her om dagen tok jeg meg en sykkeltur sørover til Stryken – mest for å få litt bedre samvittighet – og gi egen helse en hjelpende hånd.

Forbi selve bebyggelsen på Harestua ser jeg svære skilt som sier at her kommer Harestustranda boligområde. Ikke bare skilt var å se, men maskiner og mennesker i gang med å legge til rette for nye innbyggere. Jeg var jo kjent med at det skal skje utbygginger i denne delen av Lunner, men fint å se med egne øyne at her skjer noe. På sykkelturen videre til Stryken og hjem våkner noe som må sies å være gammelt politisk engasjement.

Mitt politiske engasjement startet i en vestlandskommune på 1970-tallet. Kommunen var splittet av fjordarmer, hadde flere øyer og 4 ungdomsskoler. Den politiske fellesnevneren var; Å se til at alle deler av denne oppsplittede kommunen fikk en positiv utvikling – at noe skjedde.

Ditto politiske engasjementet savner jeg i Lunner. Derfor får neppe noen av oss se skilt som sier: Her kommer Lunnerkollen Terrasse, Roa Panorama, Oppdalskrona, Grindvolltunet – eller liknende skilt.

Lunner kommune har hatt store ambisjoner om å vokse. Kommuneplan for Lunner – vedtatt 20. juni 2013 – sa jo: – Det skal planlegges for å oppnå en befolkningsvekst i kommunen større enn 1,5 % pr. år i planperioden, og – i Lunner skal det være 3000 flere innbyggere i løpet av planperioden (12 år). Målsettingene skjønner jeg lite av – for strategier for å oppnå disse har for meg vært usynlige.

I 2013 var det 8880 innbyggere i Lunner, og i 1. kvartal 2022 var tallet 9173. Det vil si at folketallet økte med 293 på disse knappe 10 årene. For planperioden ville det tilsvare nær 380 flere lunbyinger – altså 2620 færre enn målet. Jeg har ikke fått med meg at dette spriket mellom målsetting og virkelighet har vært omtalt – eller diskutert.

Målsettingen om en folketallsøkning på 3000 var kanskje ren utopi? Heldigvis vil nok mange si.

Det har jo også vært en målsetting at Lunner skal vokse i sør, og rett skal være rett: Her har Lunner hatt en bedre måloppnåelse.

I 2013 bodde 51,5 % av folket nord for Grua. I 2022 har dette blitt til 48,5 % – en reduksjon på 3 %. Folketallet fra Grua og sørover har økt med 420, mens nordbygda har fått 126 færre bosatte.

(Tallene er hentet fra SSB’s grunnkretsstatistikk).

Lunner vedtok ny Kommuneplan våren 2020, der det bl.a. står:

«Vi har et aktivt samfunnsliv og levende lokaldemokrati, med høy grad av deltakelse og medborgerskap», og «kommunen skal blant annet sørge for innbyggermedvirkning i planarbeid, og planer som er tydelige og tilgjengelige». Spørsmål blir:

Hvordan jobbes det med lokaldemokratiet – og er det spesielt levende i Lunner?

Det skal snart vedtas viktige planer. På hvilken måte er det lagt opp til høy grad av deltakelse fra innbyggerne?

Min erfaring er at om noen engasjerer seg, forblir det stort sett taust fra politikerne i Lunner. Eksempel: I et avisinnlegg for en tid siden ble ordfører Tyrdal bedt om å gjøre kjent hvilket standpunkt han har til spørsmålet om det skal være en eller to ungdomsskoler i Lunner. Så langt – intet svar.

Det er jo vanskelig å spå om været – og det samme kan vi vel si om kommunestyrevalg. Men før neste års valg, er det ikke så vanskelig å komme med et politisk værvarsel for Lunner:

I Lunner vil blåse stabil politisk nordavind – med det resultat at den sørlige delen utvikles og vinn.

Vi i nord klorer oss jo fast som best vi kan, også vi er jo blitt akershusinger – alle mann.