Gran: – Kanskje noen er skeptiske til å leie ut til meg fordi jeg er utlending, undrer Tareq og forteller at han ikke er den eneste flyktningen på Hadeland som har gjort seg disse erfaringene.

Tareq Idris kom i mars i fjor, fra hjembyen Lattakia i Syria. Den første tiden bodde han i et hus som flyktningkontoret skaffet.

– Det var kaldt, og jeg ble syk, forteller han. Derfor skaffet han seg et nytt sted å bo, i et hus eid av en annen utlending. Nå har huseieren solgt huset sitt, og Tareq måtte ut på boligmarkedet igjen. Den siste måneden har han bodd på ett rom i et hus med plass til fem, som deler kjøkken og bad.

– Vi har respekt for hverandre, men det er sjeldent helt rolig der, og jeg har problemer med å sove, forteller Tareq og legger til at han har fått medisiner fra fastlegen mot søvnløshet.

Vonde nyheter fra hjemlandet gjør ikke situasjonen bedre. For eksempel den om gassangrepet for noen dager siden, som gikk hardt ut over både barn og voksne.

Nå er han på utkikk etter en leilighet hvor han kan bo for seg selv, aller helst i området Gran-Brandbu, nær offentlig kommunikasjon.

– Jeg har sendt ut sju-åtte meldinger til utleiere. Uten engang å få svar om at det var utleid. Jeg har vært på en visning, uten å få leie, sier Tareq.

Gode referanser

Tareq Idris er med i Verdens Gutter, og har brukt norske venner derfra som referanser i jakten på bolig. Uten at det har hjulpet. En av dem er tidligere prost Hans Erik Raustøl.

– Folk er vel usikre og lurer på hva dette er. Men er det noen potensielle utleiere skulle være helt trygge på, så er det Tareq. Det er bare å ringe meg hvis noen ønsker referanser, sier Raustøl. Han forteller også at flyktningene fra Syria er en ressurssterk gruppe.

– De er takknemlige for å få komme til Norge, og vil gjerne komme på innsiden av det norske samfunnet, sier han.

– Mitt inntrykk er at de fleste som kommer hit er ressurspersoner, med utdanning og kompetanse, sier Rune Meier, også han sterkt engasjert i Verdens Gutter.

– Se gjerne på det å leie ut til flyktninger som en fin mulighet til å bli kjent med folk fra andre kulturer. Samtidig som det er fin mulighet til å skaffe seg ekstrainntekt. Flyktninger er sikre betalere, oppfordrer Meier.

Tareq Idris har fire års universitetsutdannelse fra hjemlandet, i engelsk litteratur, og har arbeidet som lærer i tre år. Han snakker flytende engelsk, men vil ikke bruke det som lettvin snarvei til å kommunisere med andre her i Norge.

– Skal jeg lære norsk, så må jeg snakke norsk, slår han fast.

Til daglig er han elev ved voksenopplæringa, ved siden av at han arbeider deltid ved Frivilligsentralen i Gran.

Nå tar han kjøretimer, og håper og regner med å ta førerkort om ikke altfor lenge. Det vil øke radiusen hans i jakten på både arbeid og bolig.

Nytt liv i Norge

Tareq Idris ønsker å skape seg et nytt liv i Norge. Gjerne på Hadeland om muligheten byr seg.

– Jeg trives på Hadeland. Det er lettere å bli kjent med folk her enn for eksempel i Oslo, sier han.

Drømmen hans er å skaffe seg familie og mer utdanning. Gjerne en mastergrad i engelsk, og jobb som lærer.

– Framtida mi ligger i Norge, men jeg trenger hjelp for å kunne bli her. Hva må jeg gjøre for at folk skal leie ut bolig til meg? Jeg vil være meg selv, men bli en del av det norske samfunnet, sier Tareq Idris.