Dramaelever overbeviste om ungt press

PRESS: Marie Wien Lodsby (f.v.), Ida Mathisen, Pia Nilsson, Theodor Olai Aaberge, Daniel Vassjø, Sara Svensbraaten og Thorine Gjøines Slette.

PRESS: Marie Wien Lodsby (f.v.), Ida Mathisen, Pia Nilsson, Theodor Olai Aaberge, Daniel Vassjø, Sara Svensbraaten og Thorine Gjøines Slette. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

GRAN: I «P.R.E.S. S» viste dramaelevene sine kunster med overbevisning. Om vanskelige og tabubelagte temaer.

Det var ikke mange stoler som var fylt opp under forestillingen «P.R.E.S. S» klokka to på Granvang onsdag. Innsatsen fra Vg2 drama-elevene ved Hadeland videregående skole var likevel upåklagelig. Forestillingen på rundt halvannen time gikk raskt forbi, fylt av alvor og dramatikk. Et stykke som, ifølge programmet, handler om hvordan ungdommene opplever hverdagen. Press er det beskrivende stikkordet.

Skrevet selv

Ifølge dramalærer Therese Kinzler Eriksen, har elevene selv skrevet nesten alt av tekster.

– Vi startet å jobbe med prosjektet i februar. Da hadde vi en idémyldring om hva stykket skulle handle om. Det tilbakevendende temaet var press, forklarer Kinzler Eriksen.

Med sine ord viser elevene at de tør å ta opp temaer som kan være vanskelig å snakke om. Som hvordan det er å vokse opp i et alkoholisert hjem med krav om å mestre både skole og jobb for at familiens økonomi skal gå rundt. Som hvordan det er å bli kalt for late ungdommer og samtidig oppleve å ikke helt nå opp til alle dagens krav. Eller hvordan en skal greie å sette ord på tanker og følelser etter et selvmordsforsøk.

Intensitet og mørke

Det lå en dysterhet, et mørke, som et teppe over forestillingen. Understreket av lydeffekter, bakgrunnsbilder på storskjerm, sminke og uttrykk. I løpet av stykket ble publikum kjent med en rekke ulike personer, som alle syntes å slite med å mestre livet. Elevene spilte sine roller med overbevisende innlevelse og formidlet en desperasjon slik at også tilhørerne kunne føle presset. Også fordi ungdommene ved flere anledninger henvendte seg direkte til publikum. Det bidro til overraskelse og spenning.

Det var sterkt å se Thorine Gjøines Slette som snakket om selvmordstanker. Theodor Olai Aaberge viste kontraster i sitt spill som kontrollerende lærer med klaustrofobi. Det var nesten ubehagelig å se Marie Wien Lodsby som forstyrret, nifs jente i imponerende veksel fra latter til hyl på et kort øyeblikk. Alle de ni elevene på scenen gjorde en stor innsats og brakte noe spennende og særegent til stykket. Neste gang bør de få spille for fullt hus.

Artikkeltags