Gå til sidens hovedinnhold

Glansbildet eller hypokonderen

Artikkelen er over 4 år gammel
Tenkt & opplevd

Jeg sitter henslengt i sofaen. Det er lørdag kveld. Ungene er for lengst lagt og sover trygt i sengene sine. Gubben har også kasta inn håndkleet, etter en seig skitur tidligere samme dag. Tilbake sitter jeg alene med fjernkontrollen i hånda og bytter kanaler med jevne mellomrom. Delvis får jeg med meg at Agnete Johnsen vinner den norske Grand Prix-finalen. Delvis får jeg med meg at kjærligheten seirer i en lettfordøyelig romantisk komedie. Og selvsagt har jeg mobiltelefonen godt plantet i den andre hånda samtidig. Å kjede seg er et fjernt konsept.

Blikket glir raskt nedover tidslinja på Facebook. Tankene begynner å rulle. De henger seg opp i motsetningene som eksisterer i de ulike måtene vi kommuniserer med hverandre på. I sosiale medier styrer glansbildene showet. Det er her de perfekte livene leves. Hvor skiturer med hele familien nytes med appelsin, kakao og Kvikk Lunch. Selvsagt med godt humør og fullstendig fritt for mas, surving og grining fra slitne femåringer. Slik er også ferieturene. Idyll er stikkordet. Ingen krangler om tiden skal brukes på stranda, kjøpesenteret eller museum. Alle poserer velvillig og smilende til det allestedsnærværende mobilkameraet. Solbrune og velkledde, foran en fantastisk solnedgang #utenfilter. Videre er hverdagens treningsøkter hyppige og veldokumenterte. Familiemiddagene er økologiske og sunne. Hjemmelagde med suksess, ingen brente sauser eller tørre kjøttstykker. Toro er kun et vagt minne. Ingen griner på nesa og sier «æsj, jeg liker ikke sånn».

Sånn er verden på Facebook. En annen virkelighet når overflaten i møtet på kafeen, når praten går på jobben, eller i pausen under korøvelsen. Livet er ikke lenger perfekt. Heller det stikk motsatte. For det første er vi langt fra friske. Praten går lett når temaet er forkjølelse, omgangssjuke og hodepine. «Jeg har så vondt i halsen om dagen, får vel snart ta en tur til legen for en sjekk», blir ofte møtt av bekreftende og gjenkjennende nikk: «Jeg har hangla i flere uker jeg nå. Trur nok jeg er i ferd med å få influensa». Når møtte du sist noen som fortalte deg hvor frisk han eller hun følte seg? Vi klager mer enn gjerne. Idyllen fra skituren er byttet ut med frustrerte gloser om gnagsårene fra de vonde skiskoa. Instruktøren på treningssenteret er irriterende, og gubben hjelper ikke til med klesvasken etter sommerferien.

Tilbake sitter jeg og prøver å lande på hvilken kommunikasjonsform jeg foretrekker. Det skrytende glansbildet eller den klagende hypokonderen? Hva med å slå de to sammen og være ekte folk som faktisk har både oppturer og nedturer, side om side?

Kommentarer til denne saken