– Føler meg trygg etter terrorangrepet

ETTER TERROREN: – Jeg føler meg trygg, sier Yngvild Næss Trøan, som bor i Paris. Foto: Privat

ETTER TERROREN: – Jeg føler meg trygg, sier Yngvild Næss Trøan, som bor i Paris. Foto: Privat

Artikkelen er over 5 år gammel

Hadelendingen Yngvild Næss Trøan bor i Paris og forteller om ukene etter terrorangrepet.

DEL

Yngvild fra Brandbu studerer i ParisParis: Yngvild Næss Trøan stu­de­rer fransk språk og lit­te­ra­tur ved Université de Paris-Sorbonne i Paris. Da ter­ror­an­gre­pe­ne skjed­de var hun hjemme på Hadeland med fa­mi­li­en.
– Jeg har bodd i Paris si­den sep­tem­ber og var hjemme på ju­le­fe­rie på Hadeland. Min umid­del­ba­re re­ak­sjon var å for­sik­re meg om at alle mine ven­ner var i god be­hold. Det var for­vir­ren­de og van­ske­lig å skaf­fe seg over­sikt. I fle­re da­ger sjek­ket jeg ny­he­ter kon­stant. Det var ganske uvir­ke­lig, og det ble liksom bare ver­re og ver­re, for­tel­ler 21-år­in­gen som opp­rin­ne­lig kom­mer fra Brandbu.

«Je suis Charlie»

Næss Trøan bor i en lei­lig­het sammen med en annen norsk i stu­dent i Bercy. Leiligheten lig­ger i samme ar­ron­dis­se­ment som ko­scher­bu­tik­ken der den ene gis­sel­ak­sjo­nen fore­gikk. Uka etter ter­ror­an­gre­pet var Næss Trøan tilbake i Paris.

– Ingen farlig by

– Jeg har aldri opp­levd Paris som noen far­lig by, og jeg gjør ikke det nå hel­ler. Nå i et­ter­kant er det mye syn­lig be­væp­net po­li­ti og mi­li­tæ­re i ga­te­ne, og for­bed­re­de sik­ker­hets­til­tak for å kom­me inn i of­fent­li­ge byg­nin­ger, en­kel­te re­stau­ran­ter/ba­rer og kjø­pe­sent­re. Det er be­tryg­gen­de at man tar trus­se­len enda mer al­vor­lig nå, sier Næss Trøan.
– Det er for øv­rig ganske van­ske­lig å snak­ke med fransk­men­ne­ne om det som har skjedd, for de er og blir vel­dig be­skyt­ten­de over­for sin for­stå­el­se av pres­se- og yt­rings­fri­het. Pla­ka­ter med «Je suis Charlie» er å fin­ne overalt, både i folks vin­du­er og på of­fent­li­ge byg­nin­ger, for­tel­ler hun.

Fort­satt ut­ford­rin­ger

Til tross for det som har skjedd tror hun likevel ikke at hen­del­se­ne vil sam­le fol­ket.
– Det som er skum­melt er at Frankrike fremdeles er et svært split­tet land som har en lang og kom­pli­sert his­to­rie når det kom­mer til inn­vand­ring. Når rundt tre mil­li­o­ner fransk­menn mø­ter opp for å de­mon­stre­re mot ter­ror­hand­lin­ge­ne fram­står de som et sam­let folk, men det er nok dessverre ikke sann­he­ten. Det er egent­lig lite som ty­der på at det­te en hen­del­se som kom­mer til å sam­le fol­ket mer, men ut­ford­rin­gen er for myn­dig­he­te­ne å fin­ne ut hvordan de skal hånd­te­re de so­si­a­le pro­ble­me­ne som har ek­si­stert i lang tid, for­tel­ler hun.

Artikkeltags