Gå til sidens hovedinnhold

Thuleskauen, en liten historietime og non grønne tanker

Ditt Hadeland

Hvis du går opp Røysumslinna frå undergangen ved Vigga, kommer du tel Adalhol på høgersida. Det staselige herskapshuset vart bygd ta'n Ander Prestkvern, lærer ved Fagerlund skole.

Etter å ha gått forbi Fagerlund Barnehage, tidligere Fagerlund Skole, er du straks ved den bratte og dystermørke Thuleskauen mot vest.

Far min hadde vøri med på å plante grantreer der en gong på 1920 talet. Lærar`n hass lede det fellesarbe som far min hadde hatt stor glede ta og som han ofte fortælte om.

Lærer Prestkvern hadde bygd ei lita hytte øfst i skauen, hadde murt en åpen peis og hadde sætt opp ei slags trone i det eine hjørnet. Han sætte seg på trona, eleva satt på krakker i en halvsirkel rundt, og han deklamerte dikt ta nynorskforfattera, helst Garborg og Vinje, og læste my frå Snorres Kongesagaer. Han Anders var så begeistre for norrøn mytologi at han kalte den nye skauen Thule.

Thule var oldtidas navn på nordiske områder. - Et sted langt mot nord, skreiv den greske geografen og oppdageren Pytheas av Massalia (Marseilles).

I år 325 F. Kr. la han ut på ei sjøreise fra Britannia og langt nordover. Hans skriver seinere at han har vøri i et land - der sola bare viser seg to - tre timer i døgnet - et sted der sola går for å sove!

Je sitter ofte i godstol'n min og ser nordover mot Værsenjorda. Dei slakke bakka er et fascinerende skue nå i begynnelsen ta juni, dom er irrgrønne med nye skjøre, spirende kønnplanter. For et under det er at bitte små frøa som blir sådd på våren, bare tar non få dager før dom sprenger seg opp gjennom svart vårkald jord, blir grønne strå, så struttende aks og på seinsommar'n nytt kønn og mat for både folk og fe.

Kønn var trivsel og liv,
mangel på kønn var nød eller død,
i Mesopotamia, i Kansas, i Ukraina
og i Gudbrandsdalen.
Kønn var trivsel og liv for Gilgamesj,
for Andrew, for Grigori
og for Isak og Inger på Sellanrå.
En ørliten historietime:

Mesopotamia kaltes et område som låg mellom dei store og mektige elven Tigris og Eufrat, det som nå er Irak. Der oppsto den aller fyste jordbrukskulturen i verda ca. 3000 år Før Kristus. Både bygg og hveite stammer opprinnelig derifrå.

Gilgamesj var navnet på en konge i Mesopotamia. Gilgamesjeposet er et gammalt litterært verk, opprinnelig muntlige beretninger som vart skrivi ner ca. 2000 år før Kristus.

Kansas, en stat i USA, er kjint som landets kønnkammer der det dyrkes mest hveite.

Et vanlig amerikansk navn er Andrew, og det kan godt vara navnet på en Kansasfarmer.

Ukraina har vøri et sjølstendig land sea 1990, men var en del ta Sovjetunionen. Det har støtt vøri et stort kønnproduserende område. Navnet Grigori er et vanlig russisk eller ukrainsk navn.

I Gudbrandsdalen bodde Isak og Inger på Sellanrå. Mange har sikkert lesi Markens Grøde ta Knut Hamsun. I den boka er det en beskrivelse der Isak, med stor ærbødighet, sår kønnet om våren.

Grønnskollinger har vi vel alle vøri, og i tenåra kan det gi seg utslag i usikkerhet og overmot. Vi syns dei vaksne er dumme og er sikre på at vi ikke skar ende opp som foreldra våre. Vi skar få et mye mer spennende liv enn det dom har hatt, vi er sterke og framtidsrette med store visjoner om alt vi skar få tel i livet. I hvert fall følte je det sånn da je som 19-årig grønnskolling reiste tel USA. To år seinere hadde grønnskollingsovermotet prelle ta meg som vatn på gåsa, for da hadde je tvillingjinter å ta meg ta. Det var ei krevende tid med mange oppgaver, bekymringer og, ikke minst, med en sugende lengsel etter alle dom heme. Je ville så gjenne ha vist fram tvillingunderet tel syster mi og tel a mor og'n far, og je kunne og ha trengt litt hjelp med ungestellet.

Je bodde da i Minneapolis, - om sommar'n var byen som en grønn oase, dei store avenya og alle sidegaten var som allèer. Store, frodige almetreer var så høge og hadde så breie kroner at dom ga behagelig skygge når den kvælende sommarsvarmen låg som et gjennomsiktig ullteppe over byen. I sommarsmåneda er det ofte over 30 grader, ja opp tel 40, og netten alt for heite tel god søvn.

Et uttrykk vi av og tel bruker er «å sitta på ei grønn grein». Det betyr jo at non kanskje har det litt for godt, har for mye pei'ng og for mange materialistiske goder. Det er i hvert fall mange her i vælstandsNorge som sitter på grønne greiner, ja på alt for kraftige grønne greiner, syns nå je. Somme sitter sååå godt at dom har millioner (milliarder?) plassert i diverse skatteparadiser.

(A Marianne Borgen syns at politikera har for god lønn og vil redusere si eiga lønn med 500.000 over fire år! Ei vågal dame den Oslo ordførar'n!)

Men alt for mange, lærar og sjukepleiar, for å nevne non, sitter på greiner som er nokså tørre og langt frå grønne nok!

En fabel forklarer uttrykket: Det var en gong to turtelduer som hadde bodd i hoppes helt sea dom forelske seg i en an da dom var riktig unge. Dom hadde fått onger som hadde fløtt ut tor reiret, og dei to gamle duen satt ofte på ei grønn grein og var fornøgde med at dom hadde hatt et langt og godt liv. Men en dag datt hanfugal'n ner, vart liggenes på bakken og døyde. Da huturteldua såg det, vart hu så lei seg og sa tel dei andre duen at hun aldri mer ville sitta på ei grønn grein. Hun slo seg ner på ei grein i et tørt tre, og der satt hu og døyde ei lita stynd etterpå.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.