Vi har mange turister her på Hadeland når sommeren er på sitt aller fineste. Mange søker til Granavollen for å se på Søsterkirkene, besøke Glasslåven eller gå på kunstutstilling i kommunehuset Da er det om å gjøre at de besøkende blir møtt med bred og troverdig informasjon.

Derfor stusset vi litt da vi i forkant av sommeren fant en artikkel om søsterkirkene i avisen Hadeland som ikke tok høyde for å si mer enn å framheve at kirkene ble oppført av to søstre som begge var forelsket i presten. Det er jo slett ikke den eneste forklaringen som finnes på at det står to kirker rett ved siden av hverandre.

Vi skjønner at det for mange kan synes å være litt artig å legge fram en slik «eventyrfortelling,» men er skuffet over at ikke Hadeland sier noe mer.

Ole Jakob planlegger ny farge på Mariakirken: – Forventer reaksjoner

Riktignok finnes fortellingen om de to søstrene gjengitt i kallsboken fra 1732.

Senere har mange brukt det at det står to kirker oppe på Granavollen som et tegn på at den ene skulle fungere som hovedkirke for hele Hadeland, den andre som lokalkirke.

Etter vår mening er det allikevel historien om munkene som kom til Gran for å bygge kirke, den vi fester vår lit til. Da er det cistercienserne vi snakker om.

Denne munkeordenen ble grunnlagt i 1098. og var fra 1112 ledet av Bernhard av Clairvaux En rekke kirker ble oppført i Europa i denne perioden. Opprettelsen av nye klostre skjedde gjerne ved at en liten gruppe – gjerne 12 munker – forlot sitt kloster for å dra til et utvalgt sted for der å opprette et nytt kloster.

Det har vært forsket ganske bredt på om en slik fortelling også kan være bakgrunnen for våre søsterkirker. Sven Rosborn har i sin bok om «Steinhuset og steinkirkene på Hadeland» godtgjort at en slik forklaringsmodell kan være nærmere sannheten og viser til at det finnes tre skriftlige kilder som uavhengig av hverandre viser til at cistercienserne i slutten av 1100-tallet bygget to kirker her.

Vi tror at det var noe slikt som er den egentlige bakgrunnen for byggingen av Søsterkirkene. Navnet ble til gjennom en feilskriving av navnet på munkeordenen. Spranget fra å skrive Cistersienser-kirkene til å gi dem navnet søsterkirkene er svært kort.

Vi har ingenting imot at folk som kommer til Granavollen får høre eventyret om de to søstrenes kjærlighet til presten. Men vi forutsetter at de også får høre om de klosterbrødre som på midten av 1100-tallet opprettet et kloster her oppe og bygde de to kirkene som mange av oss er glade i.